Du er her: Forsiden » Hav » Gabriel: hvor salt er Store Lungegårdsvann?

Gabriel: hvor salt er Store Lungegårdsvann?

Hvor mange saltbøsser kan du fylle med salt fra Store Lungegårdsvann? I denne oppgaven skal vi studere saltholdigheten i Store Lungegårdsvann og bruke lineære modeller, polynomfunksjoner, potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner.

At sjøvann er salt er noe de fleste vet. At saltholdighetene i sjøvann varier fra sted til sted og i dypet er derimot ikke helt trivielt. I gjennomsnitt har verdenshavene som Atlanterhavet, Stillehavet, det Indiske hav, og Sørishavet en gjennomsnittlig saltholdighet på 34.7psu. Det vil si at i hver kilo sjøvann så finnes det 34.7 g salt. Saltholdigheten varierer når sjøvann fordamper og når mer ferskvann kommer til i form av regn eller elvevann og varier derfor veldig i kystnære strøk. Saltholdigheten er viktig fordi sammen med temperaturen er den med å bestemme tettheten til sjøvann. Salt vann er tyngre enn ferskt vann på samme måte som kaldt vann er tyngre enn varmt vann. Dette er med og styrer en del av sirkulasjonen i havet og de store havstrømmene.

Havsalt i Thailand gjøres klar for oppsamling. Foto: www.colourbox.com

Havsalt i Thailand gjøres klar for oppsamling. Foto: www.colourbox.com

a) Vi skal først studere saltholdigheten en tilfeldig dag sommeren 2016. Last inn data fra målestasjonen Gabriel HER.

Kopier primærdata inn i regnearket i Geogebra. Dersom du er i tvil hvordan du skal laste ned data og kopiere inn i Geogebra kan du se DENNE videoen.
Valg 1: «Saltholdighet»
Valg 2: «Døgn gjennomsnitt»
Valg 3: «10.04.2016» – «10.04.2016» (DD.MM.ÅÅÅÅ)
Valg 4: «Alle Dybder»

I regnearket lag en ny rad for alle dybder under saltholdigheten. La dybdene være negative fra -0.5m til -16-5m med steg på 1m \({(-0.5, -1.5, …, -16.5m)}\). Lag en liste med punkter av målingene. La y-aksen være dybden (negativ) og x-asken saltholdighet. På denne måten viser målingen nærmest overflaten øverst og den dypeste målingen nederst. Vi kaller en slik graf for en profil. Sett titler og enheter på aksene og fjern navn på alle punktene.

  1. Hva er saltholdigheten i Store Lungegårdsvann nærme overflaten, på 7.5m dybde og på 16.5m dybde?
  2. Hvordan er saltholdigheten i Store Lungegårdsvann sammenlignet med hav som er gjennomsnittlig for verdenshavene? Hvorfor tror du det er slik?
  3. Hvordan endrer saltholdigheten seg med dypet?
  4. Hvorfor tror du det ferskeste vannet ligger øverst?
  5. Hvor kommer tilførselen av ferskvann i Store Lungegårdsvann fra?
  6. Dersom det salteste vannet også hadde vert veldig varmt og det ferske vannet veldig kaldt tror du fordelingen av saltholdighet i dypet kunne vert annerledes enn det den er slik vi ser nå?

b) Anta at saltholdigheten i gjennomsnitt er 28 psu i Store Lungegårdsvann og at volumet til vannet er omlag \({3450 000m^3}\). Hvor mye salt finnes det da totalt i vannet?

c) Vi ønsker nå tilpasse noen funksjoner som modeller til målingene. Bruk Geogebra og finn ved regresjon den rette linjen som passer best til våre data. Hva er ligningen til den rette linjen?

Hint: Lær mer om modeller og regresjon på NDLA sine hjemmesider.

d) Synes du en lineær kurve beskriver endringen i dypet på en god måte? Hvorfor eller hvorfor ikke?

e) Vi ønsker nå å tilpasse en polynomfuksjon til målingene. Bruk Geogebra og finn ved regresjon et tredjegrads polynom som passer til våre data. Hva er ligningen til dette polynomet?

f) Synes du polynomet passer bra til målingene? Beskriver den endringen av saltholdighet i dypet på en god måte?

g) Hvis vannet hadde vert dypere, tror du saltholdigheten hadde fortsatt å øke? Er modellen vår derfor en god tilnærming?

h) Vi skal nå se litt på endringen av saltholdigheten i overflatelaget (0.5m) som en funksjon av tiden. Last inn data fra målestasjonen Gabriel HER.

Kopier primærdata inn i regnearket i Geogebra. Dersom du er i tvil hvordan du skal laste ned data og kopiere inn i Geogebra kan du se DENNE videoen.
Valg 1: «Saltholdighet»
Valg 2: «Døgn gjennomsnitt»
Valg 3: «15.05.2016» – «21.06.2016» (DD.MM.ÅÅÅÅ)
Valg 4: «0.5m»

Lag en liste med punkter av målingene. Tilpass grafikkvinduet og aksene slik at du ser alle målingene. La x-aksen være nr. på målingen (tid) og y-aksen saltholdigheten. Sett titler og enheter på aksene og fjern navn på alle punktene. Beskriv hovedtrekkene til utviklingen i saltholdighet. Når var det saltnivået på sitt høyeste, lavest, osv…

i) Vi ønsker å tilpasse en matematisk modell til våre måledata. Bruk regresjon i Geogreba og finn en potensfunksjon og en andregradsfunksjon som passer bra til målingene. Hva er ligningene til funksjonene?

j) Hvor bra synes du funksjonene i forrige oppgave passer til målingene? Tror du funksjonene fortsatt passer bra til målingene utenfor vårt definisjonsområde (etter 21.juni)?
Med andre ord tror du funksjonene kan beskrive på en god måte hva som kan skje etter 21.juni? Hvilken av de to funksjonene i forrige oppgave er best?

Bilde på fremsiden: Havsalt i Thailand gjøres klar for oppsamling. Foto: www.colourbox.com.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *