Du er her: Forsiden » Klima » CO2-utslipp i Norge

CO2-utslipp i Norge

Er Norge verst eller best i klassen? Her studerer vi  Norges totale CO2 utslipp mellom 1960 og 2014.

Det globale karbonatlaset (www.globalcarbonatlas.org ) gir oss en oversikt over utslipp av karbon for all land i verden. Tall for Norges karbonutslipp dekker perioden mellom 1960 og 2014. Du finner verdiene i co2-emission-norway-regnearket. Ved første øyekast viser datasettet oss at i Norge slippes det ut omlag 45 millioner tonn CO2 hvert år de siste årene. Millioner tonn er et stort tall, så det er først og fremst viktig å sette dette inn i en sammenheng før vi begynner å jobbe mer med tallene. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er de største kildene for CO2 utslipp i Norge: olje og gass næringen (14 Mt), industri (12 Mt), og trafikk (10Mt). Norge er nummer 28 i verden når det gjelder mengde totale utslipp av CO2 (Kilde: Global Carbon Atlas). Når det gjelder utslipp per person er Norge nummer 31 på listen.

Mongstad oljeraffineri er en stor utslippskilde av CO2 i Norge. Foto: Tøssekaien (Flickr). https://www.flickr.com/photos/tossekaien/

Mongstad oljeraffineri er en stor utslippskilde av CO2 i Norge. Foto: Tøssekaien (Flickr). 

a) Hva betyr det at Norge er #28 totalt og og bare #31 i per person utslipp?

b) Last nå ned datasettet med årlig CO2 utslipp i Norge fra 1960-2014: co2-emission-norway . Kopier tallverdiene inn i regnearket i Geogebra og lag en liste med punkter. La x-aksen være år (tid) og y-aksen CO2-nivået. Fjern navn på objektene, set navn og enheter på aksene og tilpass grafikkvinduet og aksene slik at alle datapunkter vises.
Forklar utviklingen av av CO2 med ord. Hva ser du? Kan du se noen spesielle endringer eller mønstre?

c) Vi kan bruke derivasjon til å lære noe om en graf og hvordan den endrer seg. Først må vi få et funksjonsuttrykk og en graf som beskriver målingene våres. Bruk regresjon i Geogebra til å finne et andregradspolynom som passer bra til CO2 verdiene. Hva er utrykket til funksjonen og hvorfor tror du et andregradspolynom er best her?
Fungerer polynomet også utenfor vårt definisjonsområde, altså før 1960 og etter 2014?

d) Deriver funksjonsuttrykket i forrige oppgave og finn ut når CO2-nivået i Norge begynner å synke. Kontroller svaret ved å sjekke dette grafisk i Geogebra.

e) Bruk tilgjengelige kilder til å finne ut hva som skjer med CO2 nivået i atmosfæren når de totale globale utslippene av CO2 avtar.

f) Bruk derivasjon til å regne ut stigningen til grafen i årene 1970, 1990 og 2010. Hva er den fysiske forklaringen og enheten til stigningstallet? Beksriv hva stigningstallet forteller oss med egne ord.

g) Hvis du skulle beskrive utviklingen av CO2-utslipp i Norge mellom 1960 og 1980 ved en lineær ligning. Hva ville funksjonsuttrykket til denne rette linjen være?

h) Vi kan bruke et «best-fit» polynom til å si noe om hvordan utslipp av CO2 kan se ut i fremtiden basert på utviklingen vi har hatt de siste tiårene. Tror du en slik tilnærming er realistisk? Hva ulemper kan man få ved å «spå» fremtiden ved hjelp av et «best-fit» polynom?

i) Basert på andregradspolynomet du fant i oppgave c), hvis vi antar at utviklingen av utslipp følger dette mønsteret når vil Norge sine utslipp av CO2 bli null?

j) Tror du svaret i forrige oppgave er realistisk? Hvorfor eller hvorfor ikke? Kan du tenke på tiltak som kan gjøres i Norge for å begrense og minske CO2 utslippene?

Oppgaven er laget av Anne Morèe og oversatt til norsk av Morven Muilwijk.

www.colourbox.com

www.colourbox.com

Bilde på fremsiden: Mongstad oljeraffineri. Foto: Tøssekaien (Flickr).

Vedlegg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *