Du er her: Forsiden » Klima » Ny bunnrekord også for isen i Antarktis

Ny bunnrekord også for isen i Antarktis

08. desember skriver flere medier og deriblant yr.no om rekordlav sjøisdekke i Antarktis, et område der isen egentlig ikke minker så raskt. Novembermåned har verdier mye lavere enn gjennomsnittet for samme måned over de siste 30 årene.

ET VOLDSOMT STUP: Grafen viser hvordan isutbredelsen i Antarktis har vært hver november måned siden ismålingene gjort via satellitt startet i 1978. Foto: NSIDC

ET VOLDSOMT STUP: Grafen viser hvordan isutbredelsen i Antarktis har vært hver november måned siden ismålingene gjort via satellitt startet i 1978. Foto: NSIDC

Artikkel

Dette skriver yr.no på sine nettsider 08. desember:

«Du har sannsynligvis hørt det før: Sjøisen i nord, i Arktis, forsvinner, og i år er utviklingen
spesielt urovekkende.

Det du kanskje ikke har hørt er at sjøisen på andre siden av kloden, i Antarktis, også oppfører seg rart disse dagene. Her er egentlig trenden at utbredelsen øker, men den
siste måneden har mengden sjøis stupt.

– Folk er veldig overrasket og lurer på hva som skjer, sier klimaforsker Michel Mesquita ved
Uni Research/Bjerknessenteret i Bergen.

Er det vippepunktet som er nådd?

– Den enkle forklaringen er høyere temperaturer og vinder som tvinger frem issmeltingen, sier klimaforsker Mesquita. Han forteller at det har vært to til fire grader varmere enn normalt i Antarktis den siste tiden.

Men hva ligger bak dette været? Er det naturlig variasjon? Er det menneskeskapte
klimaendringer, slik mange forskere hevder finner sted på motsatt polområde, altså i Arktis?

– Noen diskuterer om dette kan være det såkalte «vippepunktet», forteller Mesquita.

Det er for tidlig å konkludere, sier Mesquitas britiske forskerkollega Thomas Bracegirdle (British Antarctic Survey).

– Slike unormale enkeltår er vanskelig å relatere til klimaendringer som pågår over lengre tid,
sier Bracegirdle. »

Pingvinene i Antarktis opplever en mer stabil sjøis enn det isbjørnen i Arktis gjør. Denne høsten har sjøisen sviktet også hos pingvinene. Foto: www.colourbox.com

Pingvinene i Antarktis opplever en mer stabil sjøis enn det isbjørnen i Arktis gjør. Denne høsten har sjøisen sviktet også hos pingvinene.
Foto: www.colourbox.com

Oppgave

a) Ved å se på grafen øverst i oppgaven finn rent grafisk en omtrentlig gjennomsnittsverdi for areal dekket av sjøis i november i Antarktis for perioden mellom 1978 og 2015.

b) Hvor stor forskjell er det mellom verdien for november 2016 og gjennomsnittverdien du regnet ut i forrige oppgave? Hvor mye er dette i prosent?

c) Hvorfor tror du vi ikke har målinger lenger tilbake enn 1978 og hvilket instrument har blitt brukt her?

d) Ved å studere den blå linjen i grafen øverst i oppgaven finn ut hvordan isdekket i Antarktis har endret seg over de siste par tiår. Hvorfor er 2016 spesielt unormalt?

e) I grafen nedenfor ser vi isdekket i november for både Arktis (nordlige halvkule) og Antarktis (sørlige halvkule). Hva er den største forskjellen i endringen i isdekke i nord og i sør?

Areal dekket av sjøis i Arktis (topp) og Antarktis (bunn). Data fra NSIDC. Figur: Helge Drange.

Areal dekket av sjøis i Arktis (topp) og Antarktis (bunn). Data fra NSIDC. Figur: Helge Drange.

f) Regn ut hvor mye is som har forsvunnet i Arktis siden 1978. Hvor mye er dette i prosent?

g) Kan du rent grafisk finne en god gjennomsnittsverdi for areal dekket av sjøis i Arktis? Hvorfor eller hvorfor ikke?

h) En trend er en gjennomsnittlig endring over lang tid. Bruk ettpunktsformelen og finn stigningstallet til den lineære trendlinjen for sjøis areal i Arktis i november.

i) Les denne artikkelen om endringen av sjøis i Arktis og forklar med egne ord hva grafen fra Arktis viser, hvorfor dette skjer og hvorfor det er et stort problem.

i) Grafen nedenfor viser global gjennomsnittstemperatur fra 1880 til idag. Hva forteller grafen deg og hva er en anomali? Hvordan kan dette settes i sammenheng med grafen som viser areal dekket av sjøis?

Anomali av global gjennomsnittstemperatur siden 1880. Figur: Helge Drange.

Anomali av global gjennomsnittstemperatur siden 1880. Figur: Helge Drange.

 

k) Grafen nedenfor viser igjen verdier for utbredelse av sjøis i Antarktis men nå med verdier for hvert døgn fra september til november 2016. Det grå feltet er standardavviket i perioden 1981-2010. Hvor stort areal i Antarktis tror du vil være dekket med is i slutten av desember 2016? Hvor langt under gjennomsnittet (1981-2010) er dette?

Døgnverdier av isutbredelse i Antarktis september til november 2016. Figur: NSIDC.

Døgnverdier av is-utbredelse i Antarktis september til november 2016. Figur: NSIDC.

Bilde på fremsiden: Havisen har en betydelig rolle i det globale klimasystemet. Foto: Anders Sirevaag.

 

3 kommentarer

  1. Jeg tror at isen vil være 6,1 millioner kvadratkilometer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *