Du er her: Forsiden » Hav » Lakselus

Lakselus

Hvordan påvirker Norskekystens temperatur og saltinnhold antallet lakselus? Kan global oppvarming føre til bedre eller dårligere forhold for laks i norske fjorder?

Foto: colourbox.com/Galyna Andrushko

Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk. Lakselus er sammen med rømming fra oppdrettsanleggene de største utfordringene for fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring. Lakselus er en parasitt som befinner seg i saltvann, og som skader laksen ved å spise av slim, skinn og blod. Dette kan føre til at laksen får infeksjoner og sopp. Her er mer fakta om lakselus fra Mattilsynet sine sider.

På Havforskningsinstituttet sine sider finst det en modell som estimerer hvor mange lakseluslarver vi har langs norskekysten: Modell for lakselus. En modell er noe som brukes for å prøve å representere virkeligheten ved hjelp av forskjellige faktorer. Denne modellen baseres på tall på lakselus fra oppdrettsanleggene, temperaturen og saltinnholdet i sjøen, og hvordan strømmene i sjøen beveger seg. Dette sier til sammen noe om hvor mange lakselus som vil befinne seg ved et gitt sted til en gitt tid. Dataene fra modellen startet mars 2017.

Det går an å trykke på forskjellige områder av kartet, så får man opp en tidsserie som viser hvor mange lakselus det gitte området har hatt den siste perioden. Man kan også klikke seg inn på «Smittepress per produksjonsområde» for å vise tidsserier for større områder. Disse områdene vises på kartet dersom man huker av for «Vis produksjonsområder».

1. I denne oppgaven kan du velge å enten gjøre a) eller b). Begge oppgavene tar i bruk temperaturmålinger fra Havforskningsintituttet sine faste stasjoner, som kan finnes her.

a) Følg linken til Havforskningsinstituttets stasjoner og klikk deg inn på en av stasjonene . Finn temperaturen ved 1 meters dyp for denne stasjonen ved en ønsket periode (men må være etter mars 2017). Man kan få opp en tidsserie for temperaturen ved å holde museknappen over toppen av den blå temperaturkurven. Deretter skal du prøve å sammenligne denne tidsserien for temperatur med en tidsserie for lakselus i et produksjonsområde som befinner seg i nærheten av den valgte stasjonen (et eksempel på dette er å velge Sognesjøen som stasjon for måling av temperatur, og Sotra -> Stadt som produksjonsområde med antall lakselus). Finner du en sammenheng mellom temperatur og antall lakselus?

b) Last dataene fra denne Excel-filen inn i regnearket i GeoGebra: Sognesjøen. Filen viser temperatur- og saltholdighetsverdier for perioden 4/3-21/6 2017 fra målestasjonen Sognesjøen, samt verdier for antall kopepoditter (lakseluslarver som er klare til å feste seg til laks) i produksjonsområdet Sotra -> Stadt. Sognesjøen befinner seg innenfor dette produksjonsområdet, og vi kan derfor sammenligne verdiene.  Bruk lineær regresjon til å finne ut hvordan temperaturen utvikler seg fra 4/3-21/6. Bruk polynomregresjon til å finne ut hvordan antallet kopepoditter utvikler seg i den samme tridsperioden. Finner du en sammenheng mellom hvordan temperatur og antall lakselus utvikler seg?

2. Sett opp en hypotese for hva sammenhengen mellom temperatur og lakselus kan være, og søk deretter etter artikler som kan bekrefte eller avkrefte hypotesen (bruk Google Scholar hvis du ikke finner noe på Google).

Denne grafen sier noe om hvor fort lakselus utvikler seg fra de klekkes til de når kopepoditt-stadiet, da de er i stand til å feste seg til laks:

Figur 1: Viser hvor lang tid det tar fra larvene klekkes til de når kopepoditt-stadiet. Basert på ligning fra Karlsen et al. (2016)

3. Hvilken type graf er dette? Tolk grafen. Hva er sammenhengen mellom temperatur og hvor raskt lakseluslarvene når kopepoditt-stadiet? Stemmer dette overens med hypotesen fra oppgave 2?

En ekstra utfordring
  Plott grafen selv i GeoGebra ved først å løse det følgende uttrykket for Y: \( ln(Y)=1.4-1.48ln(\frac{T}{10}) \) , der Y er antall dager og T er temperaturen.   

Denne grafen viser hvor lenge lakselusene er i stand til å feste seg til fisk som en funksjon av temperatur:

Figur 2: Viser hvor lenge lakselusene er i stand til å feste seg til fisk ved ulik temperatur. Basert på ligning fra Karlsen et al. (2016)

4. Tolk grafen. Finn temperaturen der lakselusene er best i stand til å feste seg til fisken. 

En ekstra utfordring
  Plott grafen selv i GeoGebra ved først å løse det følgende uttrykket for Y: \( ln(Y)=2.55-0.26ln(\frac{T}{10})-1.03(ln(\frac{T}{10}))^2 \) , der Y er antall dager og T er temperaturen.   

Videoen nedenfor viser hvordan en modell anslår hvordan havtemperaturen var langs noskekysten på 1970-tallet og hvordan den vil være på 2070-tallet.

5. Se videoen, og finn forskjeller mellom havtemperatur i fortiden og framtiden. Hvordan tror du global oppvarming vil påvirke antall lakselus langs norskekysten? Kan du se for deg hvordan dette kan påvirke både oppdrettslaks og villaks i norske fjorder?

6. Søk på internett hvordan saltholdighet i sjøen påvirker lakselus. Foretrekker lakselusene saltvann eller ferskvann? Sammenlign deretter tidsserien for saltinnhold ved 1 meters dyp med tidsserien for lakselus fra Sognesjøen. Bekrefter dette det du fant på nettet om hvordan saltinnholdet påvirker lakselus? Hvis ikke, kan du tenke deg til noen grunner for at det ikke stemmer med det du fant? Hint: Tenk på størrelsen på området antall lakselus er gitt over.

Forskjellige fag og kompetansemål som oppgaven eller deler av oppgaven kan passe under:

Naturfag:

  • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger
  • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser
  • gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling
  • gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

Biologi 1:

  • trekkje ut informasjon frå biologiske tekstar, brosjyrar, aviser, bøker og frå Internett, og vurdere korleis informasjonen er underbygd
  • forklare kva omgrepet biologisk mangfald omfattar, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfald lokalt og globalt
  • gje døme på variasjon innanfor og mellom populasjonar av same art, og forklare kva denne variasjonen har å seie
  • forklare korleis biologisk mangfald heng saman med variasjon i habitat og nisjar i økosystema

Matematikk 1P:

  • gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er
  • tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar

Matematikk 1T:

  • tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar
  • vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte

Matematikk 2p:

  • analysere praktiske problemstillingar knytte til daglegliv, økonomi, statistikk og geometri, finne mønster og struktur i ulike situasjonar og beskrive samanhengar mellom storleikar ved hjelp av matematiske modellar
  • bruke digitale verktøy i utforsking, modellbygging og presentasjon

Kilder:

 

Vedlegg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *