Argumentér for hvilke anbefalinger vi bør ha for antibiotikabruk

Noen bakterier er motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika. Bilde: colourbox.com.

Verdens helseorganisasjon sier at antibiotikaresistens kan bli vår tids største helsetrussel. For 100 år siden døde folk av vanlige sykdommer som lungebetennelse, i dag behandles det med antibiotika. Men om bakteriene blir motstandsdyktige, vil ikke dette våpenet lenger virke.

Bakteriene blir resistente når de utsettes mye for antibiotika. Vi må derfor bruke så lite som mulig for å unngå resistens. Men hvordan skal vi få det til? Vi trenger jo å behandle de som blir syke…
Din oppgave er å begrunne forslag til anbefalinger for hvordan vi skal bruke antibiotika.
Men først skal vi bli kjent med hvordan bakterier formerer seg og kan bli resistente.

En verden uten antibiotika

Aktuelle mediaoppslag fra NRK: Smittet av multiresistent bakterie på ferietur og VG: Rundt 70 dør årlig av resistente bakterier i Norge

Enkeltskjebne: Spedbarn døde etter smitte av tarmbakterie på sykehus

Statistikk fra Folkehelseinstituttet som viser eksempel på økning i antall resistente bakterier: Antibiotikaresistens

Oppgave 1:

• I grupper: Foreslå noen ideer om hvordan dette kunne skje (det er jo forskjellig fra et vanlig sykdomsforløp).
• Deling i klassen etterpå

Oppgave 2:

• I grupper: Hva kan være mulige konsekvenser av økt antibiotika-resistens?
• Deling i klassen etterpå
  

Til eventuell utdyping: NRK har egne temasider med nyheter om antibiotika. En video fra NRK-skole om bakterieresistens og ‘den neste pesten’

Aktualisere tema: Vi bruker mye antibiotika!

Siden antibiotika ble oppdaget og kom i bruk har forbruket stadig økt. I følge et oppslag i Aftenposten bruker for eksempel USA 16 millioner kilo antibiotika årlig og ca. 3,2 millioner kilo av dette brukes av mennesker. Folkehelseinsituttet skriver at «I Norge ble det i 2016 brukt 50,5 tonn antibiotika til mennesker». Den store bruken medfører økt utvikling av resistente bakterier, slik du kan se i grafen i et oppslag i VG.

Problemstilling for gruppens arbeid etter faglig innføring

Hvilke anbefalinger vil dere ha for antibiotikabruk, og hvordan overbevise om at de må følges?

Dere skal senere selv få velge hva dere tenker bør anbefales som tiltak, og selv velge hvem dere ønsker å overbevise. Men først lære mer om antibiotika slik at det blir lettere å mene noe selv.

Elevforsøk som viser bakterievekst – og trener kritisk tenkning

To læringsmål med forsøket: 1. Fførstehåndserfaring med forekomst og vekst av mikroorganismer. 2. Innsikt i naturvitenskapelig metode og kritisk tenkning

Praktisk utførelse: Som beskrevet i Mikroorganismer på kroppen og i luften på naturfag.no.

Arbeidets gang:

• Gruppene formulerer forutsigelser og hypoteser (dvs forslag til forklaringer av forutsigelsene).
• Når dere observerer resultater: Observere systematisk og gjennomtenke hvordan feilkilder kan ha påvirket resultater
• Når dere forbereder presentasjon av resultater: Dere blir enige på gruppen om hva som taler for at konklusjonene stemmer, og hva som taler imot, og eventuelle alternative forklaringer
• Gruppene presenterer etter tur resultater for klassen.
• Lærerledet diskusjon
  • Hva kan dere/gruppen gjøre videre for å finne ut om resultatet er holdbart?
  • Vil de som har utført undersøkelsen har kunnet påvirke resultatet? Hvordan?
• Etterarbeid i gruppe: Hvordan endre metoden for å overbevise andre om at dere ikke har kunnet påvirke resultatet?
• Individuell rapport: Kort rapportering av hypotese, metode og observasjoner, og en litt grundig diskusjon av alternative hypoteser som kan forklare observasjoner og en diskusjon av hvordan feilkilder kan ha påvirket resultatet. Til slutt et forslag til forbedring av forsøket.

Ressurser

• Skriverammer for elevenes arbeid ved oppstart, ved observasjon av resultater, og ved forberedelse av kort presentasjon av resultater.

Demonstrasjonsforsøk om begrensende faktorer for bakterievekst – utføres av lærer

Læringsmål: Bakterievekst krever tilgang til egnet næring og et miljø bakterien trives i. Når lite næring og konkurranse fra andre organismer kan vekst stoppe eller mengden avta. Antibiotika og antibak er giftig for bakterier

Undesøkelse av resultater:

• Gruppen observerer resultater: Skriv ned observasjoner og ideer til mulige forklaringer av det dere ser i de ulike petriskålene.
• Klassesamtale: Hva observerte dere? Hvordan kan vi forklare resultatene?

Bakterier og hvordan de formerer seg: to-gangen!

Læringsmål: Du skal kunne forklare at endring kan gå «fortere» enn det du kanskje er vant til og beskrive endringen med egne ord og tall.

Bakterievekst demonstrert med petriskåler med riskorn som bakterier: 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64 og 128 riskorn – foreløpig….

Praktisk utføring av utforskningen

• Vi antar at disse bakterier deler seg i to hver time. Vi starter med en bakterie.
• Plasser riskorn i utleverte plastskåler. I første skål plasserer dere ett riskorn. I neste skål antall «riskornbakterier» dere tenker det blir etter en time. I neste skål antall riskornbakterier etter to timer, osv.  Finn først ut hvor mange bakterier blir det etter 2 timer, 4, timer, 5 timer, 10 timer, 12 timer? Bruk det du vil (f.eks. riskorn, eller en figur, tabell e.l.), alt som kan hjelpe deg å finne ut. a) Forklar med tegning og med egne ord og tall hvordan antall riskornbakterier øker.  b) Foreslå måter vi kan bruke for å finne ut hvor mange riskornbakterier det er blitt etter f.eks. 12 eller 16 timer. 
• Deling: Noen grupper utfordres til å dele sine beskrivelser og forslag. Ideer noteres av lærer på tavlen. Alle grupper skal finne en fin ting med beskrivelsen som de så deler med klassen. Til sammen får nå alle elevgruppene flere forslag som hjelp til å komme videre.
• Videre arbeid i grupper: Lag en forbedret beskrivelse av økningen i antall riskornbakterier. Lag et forslag til hvordan finne ut hvor mange riskornbakterier det er etter for eksempel 12 eller 20 timer?

Oppgave om ‘vanlig’ vekst:

• Prisen på en pakke antibiotikatabletter er 120 kr. Lag en tabell som viser hvor mye det koster å kjøpe 2, 4, 6, og opp til 20 pakker (BILDE?)

Sammenlikningsoppgave:

• Lag et søylediagram som viser prisen på antibiotika etter hvor mange esker du kjøper.
• Prøv å lage et søylediagram som viser hvor mange riskornbakterier det er i skålene dere laget for litt siden. Er det mulig?
• Diskutere på gruppen hva som er forskjellen mellom de to søylediagrammene
• Deling og klassediskusjon: Hva er forskjellen mellom de to søylediagrammene? Noen tall vokser jevnt: du får dobbelt så mange tablettter hvis du betaler dobbelt så mye. Andre tallrekker vokser superfort: Når du dobler antall timer bakteriene får vokse blir det super mange flere, og vi fant noen måter å finne ut hvor mange det ble.

Bakterier kan bli resistente

Læringsmål: Bakterier kan utvikle resistens.

Oppdrag når dere ser videoen (https://youtu.be/plVk4NVIUh8😉

• Første to oppdrag
  1. Beskriv så mange detaljer som mulig (i grupper). Hva skjer når bakterier treffer antibiotika?
  2. Velg et område hvor det begynner en vifte med bakterier som sprer seg videre. Lag et forslag til forklaring av hva som skjer, og hvorfor det skjer. Deling av ideer med klassen om ti minutter.
• Dele og diskutere observasjoner i klassen
• Nye oppdrag
  • Beskriv hvordan spredningen inn i den første sonen med antibiotika foregår. Beskriv egenskapene til de bakteriene som sprer seg videre.
  • Beskriv hvordan spredningen fortsetter inn i de andre sonene. Sammenlikn med de forrige. Hva forteller dette om egenskapene til bakteriene?
  • Du bør tegne hvordan bakteriene sprer seg i tre stadier: før sone 1, når den første bakterien går inn, når de sprer seg i sone 1.
• Dele og diskutere observasjoner i klassen

Video fra et storskala forsøk over 100 dager som viser bakterier som muterer og kan vokse i stadig sterkere konsentrasjon av antibiotika.

En liten utfordring: Hvor mange ganger deler seg en bakterie ved grensen til den første sonen med antibiotika før noen bakterier greier å kommer inn i sonen?

Hvordan kan antibiotikaresistens spre seg?

Bakteriene konkurrerer med hverandre, og når vi dreper bakterier med antibiotika, vil de som er motstandsdyktige (resistente) vokse bedre og spre seg mer. I tillegg kan gener overføres mellom bakterier, det vil si at egenskapen resistens kan spres fra en bakterie til en annen. Resistente bakterier sprer seg selvsagt via de vanlige smitteveiene, fra en syk person til en annen. Men resistens kan også spres gjennom kloakk og jord, via kjæledyr og via maten vi spiser. Les mer om antibiotikaresistens på Antibiotika.no eller Matportalen.no.

Hvem bruker antibiotika, og hvorfor?

Bruken av antibiotika varierer mellom land, men også mellom aldersgrupper. Hvordan vil du forklare grafen nedenfor?

Grafen viser antall personer av 1000 som har fått antibiotika per år (gjennomsnitt fra perioden 2013-2017). Kilde: http://reseptregisteret.no/Prevalens.aspx

Grafen viser at vi bruker mye antibiotika i noen deler av livet, og lite i andre deler av livet.

Oppdrag:

• Foreslå årsaker til at vi oftere får bakterier som gjør at vi trenger antibiotika når vi er mellom 15 og 20 år!
• ELLER: Graf med antibiotikabruk per år etter alder: Beskriv hva du mener grafen viser. Finn grunner for at antibiotikabruk kan være forskjellig i ulike aldersgrupper.

Hva mener andre om problemet med resistens?

Oppgave: Les i hver deres artikkel, og skriv ned to eller flere anbefalinger du finner til hva som kan gjøres for å unngå utvikling av antibiotika-resistens. Skriv også litt om begrunnelsen de gir for anbefalingene.

• • Tiltak for forebygging av antibiotikaresistens fra Folkehelseinstituttet
  • Om antibiotikaresistens fra Folkehelseinstituttet
  • Råd for foreldre: Når trenger barn antibiotika? fra Folkehelseinstituttet
  • Økende trussel fra multiresistente bakterier i Norge fra forskning.no
  • Antibiotikaresistens må angripes fra alle kanter fra Legemiddelindustrien

Trening i kritisk vurdering: Velg et forslag dere ikke synes er så godt, og forklar to ting dere mener gjør argumentet dårlig

Deling og kritikk i klassen av forslag dere har funnet: Hva gjør at noen av forslagene er gode? Hva gjør at noen av forslagene er dårlige?

Etiske konsekvenser

Alle gruppene får en av anbebalingene på tavlen: Hva kan være mulige negative konsekvenser hvis anbefalingen følges? Vil flere bli syke? Bli usikre? Eller?

Deling i klassen av tanker og funn om mulige negative konsekvenser av tiltak mot økt antibiotikaresisten

Gruppene lager problemstilling og argumenter

Innledende informasjon

• Dere skal lage en folder som skal overbevise lesere slik at de følger deres forslag til anbefalinger som skal minke resistensproblemet.
• ELLER: Lage videoinnslag dere kan ha med på legekontor: «Hva burde en lege si til en pasient som ønsker antibiotika?» Dere må ha med fagordene bakterier, antibiotika, ….
• ELLER: Elevene lager kampanje: hvordan få andre til å følge anbefalingene. Ungdom eller foreldre som målgruppe?

Bestemme målgruppe: Dere skal argumentere for noen anbefalinger. Diskuter først hvem dere vil prøve å overbevise. Kanskje ungdommer? Foreldre med barn? Leger? Politikere? Andre? Ta kontakt med lærer og få godkjenning av målgruppe innen oppsatt frist.

Velge anbefalinger og lage begrunnelser som kan overbevise:

• Velg noen anbefalinger for hvordan vi skal bruke antibiotika.
• Dere skal lage en kampanje, video, folder eller rapport med anbefalinger og begrunnelser.
• Husk å bruke ting dere har lært om bakterier, antibiotika og resistens når dere skal lage overbevisende argumenter
• For hver regel dere har foreslått, fortell hvor sikker dere mener fakta i begrunnelsen deres er, og hvor pålitelig dere mener kilden til faktaene er.

Deling og diskusjon av argumenter i klassen:

• Noen grupper blir bedt om å dele en regel og begrunnelse (dvs argument for regelen). Felles diskusjon av kjennetegn på gode argument.
• Medelever gir konstruktive innspill på presenterte argumenter: Hva syntes du var bra i argumentet til gruppen? Hva er du kritisk til?
• Videre arbeid med å forbedre gruppens argumenter
  

Ferdigstille rapport eller presentasjon

• Presentere resultater og gi hverandre tilbakemelding på hvor overbevisende argumentene er.
  

Bidragsytere

Stein Dankert Kolstø

Matthias Gregor Stadler

Olaug Vetti Kvam