Hva er et godt kosthold?

I dette prosjektet arbeider du og de andre i gruppen din med å vurdere hva som er et godt kosthold. Vi arbeider oss gjennom temaet ved å stille følgende spørsmål:

• Hvor mye mat trenger vi?
• Hvilke typer mat er sunne?
• Hvilken miljøpåvirkning har maten vår?
• Hvordan ser et kosthold ut som er sunt og miljøvennlig?
• Bør vi bruke økonomiske virkemidler for å styre politisk hva vi spiser?

Hva er et argument?

Hva tenker du på når du hører ordet ‘argument’? Identifisere påstander og faktaopplysninger / begrunnelser i utdelte artikler. Hvilke fakta brukes til å støtte påstander/meninger? Når noen vil overbevise andre om sine synspunkt, prøver de å begrunne synspunkt / meningene med å legge frem fakta. For å finne ut om meningen er godt begrunnet er det lurt å finne ut hvilke fakta de støtter den med, og så sjekke om de faktaene kan stemme.

Hva er kritisk tenkning? Hvordan er en kritisk tenker?

Hva tenker du på når du hører begrepet ‘kritisk tenkning’? Bruk gjerne denne figuren: Kritisk tenkning, klasseromsposter. Har du  eksempler der man tar i bruk ferdigheter i kritisk tenkning? Hvilke egenskaper og holdninger bør en kritisk tenker ha?

Hvor mye mat trenger vi?

Hva bruker kroppen energien til?

Vi kan bruke dataloggingsutstyr til å måle temperaturen i en vannkoker. Når vannkokeren blir slått av, synker temperaturen. Vi må slå den på (tilføre energi) med jevne mellomrom for å holde temperaturen på 37 grader. Hva kan demonstrasjonen med vannkokeren ha å gjøre med kroppens energibehov?

 

Hvilket energibehov har planter og dyr?

Klassen samler først eksempler på planter og dyr som lever i forskjellige omgivelser og som regulerer kroppstemperaturen på ulike måter (fisk, frosk, flue, slange, fugl, hund/katt). Elevgrupper deler opp eksemplene slik at de kan dekke forskjellige situasjoner. Gruppene samler informasjon om levevis (Hva spiser de? Hva gjør de når det blir vinter?). Som produkt skriver gruppene en argumenterende tekst eller lager en plakat hvor de sammenlikner energibehov til to levende vesener (plante-dyr, dyr-dyr). De bør ha med de viktigste forskjellene som gjør at de har ulike behov.

Hvordan får kroppen varme fra mat?

Dersom du brenner en peanøtt under et begerglass med litt vann, kan du måle temeraturstigning i vannet. Peanøtter inneholder altså noe som ved forbrenning gir varme. Kan det samme skje i kroppen (uten at det blir like varmt)?

Brenner du en peanøtt og samler opp gassen i en plastpose, kan du måle forandring i O2 og CO2 i luften i plastposen. (datalogger). Konsentrasjonen til O2 går ned, mens CO2 går opp. Dersom du puster inn i en plastpose, kan du også måle endringer i O2 og CO2. Hva er sammenhengen mellom den brennende peanøtten og din egen ut-pust?

 

Hvordan beregne energibehov?

Hva tenker dere at påvirker hvor mye energi et menneske trenger?
Hvordan kan man finne ut hvor mye energi et menneske trenger?

 

Hvilke typer mat er sunne?

Sortering av matvarer

Bruk kortene som blir utdelt.

Undersøk norsk kosthold

Grafen viser endring i forbruk av kjøtt og friske poteter i Norge fra 1950-tallet til 2018. Finn en metode for å sjekke hvilke konsekvenser disse endringene har. Regn ut hvor mye energi og hvor mye av næringsstoffene protein, fett og karbohydrat et menneske på 1950-tallet fikk av disse to matvarene og sammenlikn med et menneske i dag (bruk kostholdsplanleggeren). Hva kan være fordeler og ulemper ved disse endringene? Bruk kostholdsrådene for å støtte deres antagelser (https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene).

 

 

Forbruk av friske poteter og kjøtt i Norge

 

 

 

 

 

Hvilke andre endringer i kostholdet kan ha balansert endringene i kjøtt- og potetforbruk? Bruk tabeller 2.44 (s. 56) og/eller 2.45 (s. 57) fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold (legge inn som bilde eller fil hvis mulig) og se på andre matvarer. Velg minst to nye matvarer og undersøk hvordan endringer i forbruk av disse påvirker inntak av næringsstoffer og energi. Vurder om nåværende kosthold er sunnere eller ei ved å bruke deres beregninger og sammenlikne disse med kostholdsråd. Skriv en argumenterende tekst om deres konklusjon og ta også hensyn til resultater fra andre grupper.

Hva skjer med næringsstoffene i kroppen?

Hvor finnes det protein, karbohydrat og fett i kroppen?
Hva bruker kroppen protein, karbohydrat, og fett til?
Hva skjer hvis vi mangler vitaminer eller andre mikronæringsstoffer?

 

Hvilken klimapåvirkning har maten vår?

Undersøk tabellen med CO2-ekvivalenter: https://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html

Sammenlign de to metodene (CO2/kg og CO2/kcal). Hva viser tabellen? Hvilke fordeler og ulemper har de forskjellige fremstillingene?

Beregne klimaavtrykk av kosthold og hvordan det kan minskes

Foreslå 3-4 matvarer som kan reduseres eller fjernes fra typisk norsk kosthold eller eget kosthold som fører til et tydelig lavere CO2-utslipp.

Regn ut hvordan energiinnhold og innhold av næringsstoffer endrer seg. Den totale endringen av energi/næringsstoffer bør ligge under 10 %. Finn mer klimavennlige matvarer som kan erstatte det dere fjernet. Regn også ut hvor mye CO2-utslippene er lavere med de foreslåtte endringene.

Foreslå en generell strategi for å erstatte matvarer for å oppnå best klimaeffekt samtidig som at maten ikke får lavere helseeffekt. Bruk deres utregninger som eksempler som støtter strategien. Eksempel på strategi: Bytte ut kjøtt med én eller flere av følgende: belgfrukter (bønner, linser), nøtter, fisk, egg, melkeprodukter for å erstatte proteinet fra kjøtt.

Hvordan ser et kosthold ut som er sunt og klimavennlig?

Utforskende oppgave: Identifisere og bestemme kriterier som bør møtes for et optimalt kosthold

Identifisere og bestemme kriterier for et optimalt kosthold

Bli enige om 3-5 kriterier som bør ha høy score i et optimalt kosthold. Eksempler: næringsinnhold (fordelingen av protein og fett, innhold av vitaminer, etc), påvirkning på klima og/eller miljø, økonomi, kultur, personlig preferanse, smak, etikk, osv.

Velg ut minst 3 forskjellige eksempelkosthold fra elever, lærer, kjendiser, eller andre. For eksempel et kosthold med mye sukker, et med mye fett, et med mye kjøtt, et med ingen kjøtt, en god blanding, etc, med oversikt over alt som inntas i løpet av en typisk dag.

Evaluer disse kostholdene med hensyn til kriteriene. Gi en karakter (0-5) for hvert kriterium i hvert kosthold. Det viktige er at man kan argumentere for valgene til gruppen, forberede seg på mulige motargumenter, og kunne tenke kritisk over andres og egne vurderinger.

Kriterier for vurdering av kosthold

Lage mat

Lag en matrett som er sunn, miljøvennlig og som dere har lyst til å spise. Argumenter for de valgene dere har gjort.

Bør vi bruke økonomiske virkemidler for å styre politisk hva vi spiser?

• Hva kan individet gjøre? For helse? For klima?
• Hvordan kan staten påvirke hva folk spiser? Gjøre noen ting billigere, dyrere, forbudt, eller annet?
• Hvem har ansvaret for at man har et bra kosthold? På hvilken måte har enkeltmennesket et ansvar, og på hvilken måte har staten et ansvar?

Lag forslag til regler og avgifter som skal gi mer bærekraft og mer helse

Formuler argumenter for og imot statlig styring av kosthold (bruk konkrete eksempler for subsidier eller avgifter og begrensninger).