Oppgaver med tall fra virkeligheten

Klimaendringer: Blir det mer nedbør eller mer tørke?

 

Forslag til faginnhold og progresjon i aktiviteter høsten 2019

 

1 Engasjere elevene faglig
2 Hva er et argument?
3 Hvordan kan global oppvarming gi mer regn?
4 Hvor mye regner det egentlig? Hva betyr mm-nedbør?
5 Hvordan kan vi forstå grafer med middelverdi og avvik?
6 Samfunnskonsekvenser og kvalitet på argumenter

Ressurser og aktiviteter

 

1 Problemstilling og faglig engasjering av elevene

Mediaoppslag: klimastreikforskersynspunkt, flom på Evanger, flom i Utvik, tørke og matmangel  (Før eller etter tenk-par-del aktiviteten: Media-oppslag med flom og med tørke i øst-afrika), «Halvparten mener klimatrusselen er overdrevet«, fra YouGovNordmenn øverst på listen over klimaskeptikere. «Hva skjer egentlig med klimaet? Hvem har ansvar her? Hva kan vi gjøre? Hvem går dette utover? Mennesker? Dyr i naturen?»

  • Video med argumenter fra ulike kilder: «Konsekvenser» fra Kunnskapsfilm

1a Oppdrag: Hver elevgruppe velger to eller flere / noen synspunkt de vil undersøke. Skriv inn i google-dokumentet (eller: google-dokument 2) hvilke synspunkt og fakta som gruppen velger. Dere skal senere lage en presentasjon der dere forklarer og begrunner synspunkt som støtter at global oppvarming gir mer nedbør, eller ikke, og hva som bør gjøres. Deres oppdrag er å prøve å få frem begrunnelser slik at synspunkt og argument blir så overbevisende som mulig. Bruk målinger, tall og grafer og fakta som støtter eller får frem synspunktene.

  • På slutten av prosjektet skal vi diskutere begrunnelser vi har funnet og lære om kritisk tenkning ved å se på hvordan vi kan finne sterke og svake sider i begrunnelser og argument vi har laget

2 Hva er et argument?

2a Smågrupper: Del ut to artikler med ulikt syn på global oppvarming. (se f.eks. WWF, BT debatt, NTB, CICERO) Oppgave: Identifisere synspunkt (tegn ring rundt) og faktaopplysninger / begrunnelser (sett strek under).

  • Deling: Alle grupper bidrar med noen synspunkt og fakta hver.

 

3 Hvordan kan global oppvarming gi mer regn?

Utforskning av kondensering og vann i gassform

Klimaforskere sier det blir mer problemer med tørke når jorden blir varmere. Men kan varmere klima gi mer regn og nedbør? Vi skal gjøre eksperimenter så vi kan finne ut hvorfor det blir mer regn. (Vise bilde både av flomproblemer og tørke fra første time?)

3a Elevene undersøker: Puste på glass: Prøv å få dugg på glasset.

  • Undersøk iskald vannflaske med dugg og glass med romtemperert vann uten dugg
  • Tenk-Par-Del: Foreslå forklaring på forskjellen mellom flasken og glasset. Hvor kommer det lettest dugg, og når?

  • Tenk-Par-Del: Når det blir dugg / vanndråper på glassruter og gress, og hvor kommer vannet fra?

Bilder: PxHere

 

Uttesting av ideer om luftfuktighet og kondensering

Testing som viktig del av kritisk tenkning: For å finne ut av ulike mulige årsaker til dugging må ideene våre testes. For vi kan jo ta feil. Vi kan teste ideen gjennom å gjøre systematiske eksperiment som viser om det kan stemme.

3b Utforskende oppgave: Hvordan kan vi teste ideene? Lærer kanskje spørre: Hvordan teste at vann lettest kan være usynlig (i gassform) når det er varmt og kan bli til dråper igjen lettest når det er kaldt? Tenk-par-del inspirert av stikkord på tavle om dogg der det er kaldt, men kanskje selv om vannet ikke er veldig varmt? Klassediskusjon?

  • Systematisk testing: Vann med ulik temperatur, og ulik temperatur der vann skal dugge. Elevene tar plast/GladPack eller setter et begerglass på fire glass med litt vann i starten av timen. To med varm vann to med kaldt vann. To med is på plast/glass-lokket, to uten.

Til inspirasjon: Vann med romtemperatur til venstre og varmt springvann til høyre. Etter et par minutter med plast over.

Til inspirasjon: Vann med romtemperatur til venstre og varmt springvann til høyre. Etter fem minutter med is.

3c Diskusjon om vann i gassform: Vann i bunnen av klasset, så luft, så kom det dugg på undersiden av plasfolien! Kan vanndamp være usynlig?

  • Demonstrasjon eller bilde av tekoker som damper, og vanndråper på plate holdt over dampen.

 

 

 

Regn og vannets syklus

3d Tenk-par-del: Hva kan gi mer vann i luften / fuktigere luft?

 

 

 

 

Praktisk utforskning av fordamping

Vann kan fordampe og bli usynlig.

3e Utforskning av hvordan varme påvirker luftfuktigheten

 

  • Testing av påstanden om at varmere luft gir mer vann i luften.
  • Hva er enhetene på aksene? Når øker luftfuktigheten fortest, mest, høyest? (Og hvordan endrer temperaturen seg? Hvorfor?)

3f grubletegning om Hvor det blir av vannet når klær tørker?

 

 

 

 

Anvende og konsolidere kunnskapen

3g Anvende og prøve ut egen forståelse: Fortell med egne ord hva vi gjorde i eksperimentet med boksen, og hva målingene viste. Alternativ: Fordamping fra planter synlig på plastpose tredd over plante. Alternativt: Hvor kommer vannet på glasset fra?

3h Individuell / gruppe-oppsummering: Hva er forklaringen på at det kan tenkes å bli mer regn når det blir varmer klima på jorden? Fortelle egen forklaring med video eller fortellende tekst. Må også inneholde en tegning av hvordan du tenker at vannet kan bli til usynlig damp, og så til regndråper.

3i Egne argumenter: Du har ditt eget dokument med argumenter du ville undersøke. Skriv inn fakta du har lært om hvordan naturen lager regn. Skriv dine fakta under argumentet der de passer.

 

4 Hvor mye regner det egentlig? Hva betyr mm-nedbør?

 

Praktisk arbeid med regnmåling

Forskerne sier at de siste hundre årene har mengden nedbør økt

“Hvor mye regner det egentlig?“ Hvor mye regner det på ett døgn når det regner mye? Bilde på e-tavle av f.eks. styrtregn.

4a Praktisk oppgave: Lag en metode for å måle hvor mye det regner på ett døgn

  • Eventuelt: Lag en skisse eller målsatt arbeidstegning av nedbørsmåler dere vil bygge
  • Bygg nedbørsmåler og start målinger, les av målinger flere timer eller dager på rad
  • Avlesing av egen nedbørsmåler, f.eks. hver morgen. Notere alle målinger på et samlet sted (loggføring). Ta bilde av egen nedbørsmåler (så lærer kan se om areal for innsamling av regn er ulik arealet hvor nedbøren samles opp).

4b Lager argumenterer for at deres egne målinger er korrekte og finn feilkilder og forklar hvordan disse kan ha påvirket måleresultat.

  • Deling av resultater: Alle viser sine målinger (tall for nedbør).
  • Bearbeiding av målinger: Dele og diskutere fremstilling av data: særlig prøve å forstå aksene på grafen da det er avgjørende for lesing av mer komplekse grafer.

4c Gå på bergensveret.no. Finn en dag det regnet mye. Deling i klassen. Bestem største verdi i millimeter.

  • Praktisk erfaring av regnmengde: Fylle et kar på 1m x 1m med største verdi dere fant. Prøv forsiktig å løfte karet.
  • Regneoppgaver: Regn ut hvor mange liter vann det er i karet? Hvor mange liter vann slik nedbør gir på en fotballbane (68m x 105m = 7149 m²), Bergen kommune (445 km²) , Norge (385 203 km²)?

 

5 Hvordan kan vi forstå grafer med middelverdi og avvik?

Utforskning av grafer – lære å bruke gjennomsnitt og avvik fra middelverdi

5a Utforskende oppgave: Studere en graf om gangen. Foreslå en metode for å finne et tall som kan fortelle noe om hvor mye mer eller mindre det regnet det siste året (rødmerket) sammenliknet med de fire årene før

  • Regnet det mere det siste året (rødmerket) enn det som var vanlig de siste fire årene før (blå søyler)?
  • Deling: Elevene legger frem og argumenterer for sitt forslag til metode eller svar. Elever inviteres til å si en bra ting med foreslått metode eller svar. Lærer tydeliggjør elevenes metoder, lærer presenterer begrepet gjennomsnitt og peker på ideer hos elevene som passer med begrepet gjennomsnitt.

5b Tenk-par-del i toergrupper: Se på grafen (fem år med søyler som avvik fra middelverdi): Hvorfor går noen søyler ned og noen opp?

 

 

 

 

5c Regneoppgave: Sammenlikn med gjennomsnittet vi fant for de fem siste årene for vår skole. Regn ut hvor mye mer eller mindre enn gjennomsnittet det regnet de ulike årene. Tegn en graf der du lager en vannrett strek som viser gjennomsnittet. Så tegner du søyler som viser hvor mye mer eller mindre enn gjennomsnittet det regnet de fem årene.

5d Trening i beregning av gjennomsnitt og tegning av grafer med avvik fra normal eller gjennomsnitt: Grafer for 10, 20, 30 eller 50 år bakover.  Velg selv en graf dere vil undersøke. (Elevene kan bruke vanlig gjennomsnitt eller velge seg en normalperiode.)

 

Undersøke trendlinjer å valg av tidsperiode for «normalår»

Se 100-års graf med trendlinje: Hvordan kan vi sjekke om trendlinjen stemmer? Se også gjerne grafer hos Meteorologisk institutt som viser nedbør i Norge siste 150 år. og forklaring av standard normalperiode / klimanormal)

5e Regneoppgave med kritisk tenkning: Velg en årsperiode på f.eks. 5 eller 10 år. Regne ut gjennomsnittlig regn for årsperioden, og skriv perioden og taller på tavlen (ferdig tabell for utfylling)

  • Kritisk tenkning: Når vi lager grafer kan vi selv bestemme hva vi velger som start på y-aksen, og hva vi velger som normalår. Meteorologer og klimaforskere har bestemt en fast periode for normal år så alle skal bruke det samme så vi kan sammenlikne. Vi må alltid sjekke eller spørre: Begynner y-aksen på null? Har de laget et spesielt tall for normalår for at eget argument skal se bedre ut?

 

Endring i nedbør: Tilfeldig endring i vær eller endring i klima?

Har vi de siste årene fått bedre somre? Våtere somre? Eller?

5e Hvordan kan vi vite om endring i nedbør fra år til å er tilfeldig, eller om det er klimaendringer?

  • Oppgave: Alle grupper sjekker en eller to grafer/søylediagram hver som viser årsnedbør siste 10, 30 eller 50 år og fra ulike steder i verden: Port Elisabeth (i Sør Afrika),  Senegal (i Vest-Afrika), Gauoa i Burkina Faso (i indre del av Vest-Afrika) og Sao Paolo (på østkysten av Sør-Amerika). Velg selv hvilke grafer dere vil undersøke. Øker eller minker nedbøren i løpet av tidsperioden? Begrunn meningen deres ved å bruke tall fra søylediagrammet.

5f Diskusjon av noen eksempelgrafer: På hvert sted varierer nedbør litt tilfeldig fra år til år, fordi været er litt tilfeldig. Men ofte mer regn i Bergen enn i Oslo, og mer i India enn i Vest-Afrika, pga ulikt klima. Grafene viser gjennomsnittlig regn pr. måned de siste 30 årene.

  • Tenk-par-del: Undersøk og sammenlikn grafene. Hva tenker deres gruppe er forskjellen mellom vær og klima?

 

Kritisk lesing av grafer og argumenter om klimaendringer

5g Oppgave: Studer de fire grafene. Kan noen av grafene brukes til å begrunne at klima har endret seg på det stedet?

  • Deling og diskusjon av grafer: Konklusjon: Siden vær og årsnedbør kan variere tilfeldig, må vi se på endringer i nedbør over minst 50 år for å kunne si noe sikkert om klima og nedbørsmengde har endret seg.

 

  • Kritisk tenkning: Lurt å sjekke om de som har meninger om klimaendringer har forstått hvordan vær kan endre seg tilfeldig, og at vi må se på data over mange mange år for å kunne se endringer i klima. Lurt å sjekke om de som snakker om klimaendringer har forstått forskjellen mellom være og klima.

 

6 Samfunnskonsekvenser og kvalitet på argumenter – 4 timer?

 

Kan klimaendringer også gi problemer med tørke?

Hva blir konsekvensene av klimaendringer? I Norge? Andre steder i verden? Hva har dere hørt? Hva tror dere? Blir det mere regn alle steder?

6a Medieoppslag om tørke i øst-afrika, f.eks. Vannkrise i Midtøsten vil skape nye flyktningestrømmer eller  tørke i Øst-Afrika, og ett om ‘klimaflyktninger’ fra området, f.eks Fra tørke til gigantflom. Kan dette stemme? Vi har jo sett at det blir mer nedbør (i Norge?)!

6b Oppgave om konsekvenser av mer tørke: Finn fakta om konsekvenser av tørke: Skriv tørke og Øst-Afrika eller Midtøsten i søkefeltet. Skriv fakta dere finner og adressen til kilden, og prøv å finne ut hvem som kommer med informasjonen.

  • Deling og diskusjon: Konsekvenser for de som opplever mer tørke. Hvordan tror vi det vil gå med de som bor dere det er mer tørke? Hvem sitt ansvar er der? Hva kan gjøres?

6c Oppgave: Klimaendringer og tørke: Gruppen skal sjekke: hva mener forskere, og andre, om klimaendringer som gir mer tørke? Skriv inn argument i felles dokument

 

Hvordan vurdere kilder til informasjon om fakta og forskning?

6d Deling og kildevurdering: Studerer tabellen sammen. Hvilke kilder stoler vi mest på. Lager egen liste med kilder, og sorterer etter ulike typer kilde: Publisert forskning, forskeres personlige synspunkt, politikere, institusjoner, næringsliv, engasjerte personer eller annet.

  • Lag et forslag: Finn sammen på enkle måter å markere tillit til kilder.

 

  • Kritisk tenkning: Hva gjør vi når ulike kilder har ulike fakta eller meninger? Sammenlikne. Lettest når vi skriver ned det vi finner i en liten tabell.

 

Ujevn fordeling av regn og tørke – og klimaflykninger

6e Oppgave om tørkeområder: Studere kartet. Finn ut hva områdene heter, der det blir mer tørke. Finn ut om det bor mennesker der som lever av jordbruk, eller som erfarer problemer med å få nok drikkevann.

  • Tenk-par-del: Hvordan kan global oppvarming samtidig gi mer tørke? Vise bilder fra den tørre sommeren i 2018 som viser f.eks. tørr jord? Hvis det ikke samtidig blir mer regn, så vil høyere temperatur gi mer fordamping og dermed tørrere jord.

6f Utforskning av informasjon: Søk på ordet «klimaflyktninger» og et land som dere mener vil få mere tørke. Finn argumenter for og mot at endringer til tørrere klima er en av grunnene til at noen har flyktet.

6g Egen vurdering av argumenter: Hva mener du (eller gruppen): kan tørrere klima være litt av forklaringen på at mange mennesker flykter fra landene sine? Velg selv land eller landområde du vil se på. Lag argumenter som støtter din vurdering. Husk at argumenter kan støttes både av fakta om flyktninger, og økonomi, fakta fra naturvitenskap. Bruk gjerne tall i noen av argumentene, og ta gjerne med motargumenter og din vurdering av disse.

 

Hva kan vi gjøre med klimaendringene? Hvem sitt ansvar er det?

6h Utforskning av informasjon: Hva mener ulike folk vi bør gjøre? Hvem er det som har ansvaret for å gjøre det?

  • Vurdering av tiltak: Finn to tiltak dere liker og to dere ikke liker. Forklare tiltakene, og legg frem argumenter for at dere mener tiltaket er godt eller eventuelt dårlig.

6i Lag en video eller en tekst der du forteller og begrunner hvem du mener bør ta ansvar og gjøre noe problemene, og hva de bør gjøre.

 

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *