Ekstremværet Nina

Du husker kanskje ekstremværet Nina som herjet over Vestlandet i januar 2015? Det kraftige lavtrykket skapte i løpet av kort tid store materielle skader, og forårsaket strømbrudd som etterlot rundt 70.000 husstander uten strøm. Sterk vind og høy vannstand førte til full stans i både fly-, tog-, ferge- og biltrafikk i deler av landet, og økte de allerede store samfunnsmessige kostnadene.

Del 1: Vindstyrker under ekstremværet Nina 

I denne oppgaven skal vi se nærmere på den kraftige vinden som var knyttet til ekstremværet Nina, ved å studere observasjonsdata fra tre ulike målestasjoner i Bergensområdet: Florida, Flesland og Fedje. Den første observasjon er tatt kl. 01:00 den 7. januar 2015, og er gjort hver sjette time (kl. 01:00, 07:00, 13:00, 19:00) frem til og med 14. januar 2015. Vindhastighetene oppgitt er 10 min middelvind målt 10 m over bakken.

1. Last inn datasettet vinddata i GeoGebra, og plott vindhasighet [m/s] som funksjon av observasjonsnummer for alle de tre målestasjonene. Tips: marker med ulik farge for å skille data fra de tre stasjonene fra hverandre, og trekk strek mellom punktene slik at du ender opp med tre tydelige tidsserier.

2. Basert på grafen du nå har foran deg, når (dato og omtrentlig klokkeslett) inntraff ekstremværet Nina? Omtrent hvor lenge varte uværet? Begrunn svaret ditt.

3. Hva er den maksimale vindstyrken målt av de tre forskjellige målestasjonene? Hvilket tidspunkt var denne målingen gjort? Hva tror du kan være årsaken til forskjellene i vindstyrke målt på Florida, Flesland og Fedje?

4. Beaufortskalaen er en skala som blir brukt til å klassifisere vindstyrke. Bruk tabellen på http://om.yr.no/forklaring/symbol/vind/ til å klassifisere ekstremværet Nina.

Merk at observasjonsdataen gitt i denne oppgaven er 10min middelvind. Dette betyr at vindkastene ofte er betydelig sterkere enn det middelvinden antyder ; derav uttrykk som ’storm, med orkans styrke i vindkastene’. Du har sikkert også lagt merke til en diskontinuitet i måleserien fra Fedje. Vindmåleren der fikk problemer etter kl. 17:00 den 11. januar grunnet den sterke vinden. Manglende eller feilaktige målinger er et sentralt problem når vi jobber direkte med observasjonsdata!

Del 2: Vind på Vestlandet

I denne delen av oppgaven skal vi se nærmere på sannsynligheten for dager med ekstreme vindstyrker på Vestlandet i januar måned generelt.

1. Ta utgangspunkt i vinddata fra Fedje målestasjon og regn ut dagsgjennomsnittet for den 10. januar 2015.

2. Figur 1 viser et histogram som gir sannsynligheten for ulike dagsgjennomsnittlige vindstyrker. Basert på denne figuren, hvor sannsynlig er det at dager med gjennomsnittlig vindstyrker som den funnet i Oppgave 1 eller sterkere finner sted?

3. Forutsatt at slike hendelser er uavhengige av hverandre, hvor sannsynlig er det at vi får to slike tilfeller som beskrevet i Oppgave 2 (P(A ∩ B))? Hvor sannsynlig er det at vi får tre slike tilfeller?

4. Gjenta Oppgave 1-3, Del 2 for Florida målestasjon. Sammenlign med resultatene fra Fedje målestasjon. Du får kanskje ganske annerledes svar? Diskuter.

---

Kilder:

Data er hentet fra Meterologisk Institutt (http://eklima.met.no).