For å forstå store tallmengder fra naturen må vi ofte bruke statistikk. I denne oppgaven skal vi bruke temperaturmålinger fra Gabriel til å regne på Grupperte data.
Et CTD instrument går gjennom isen for å måle havets egenskaper. Foto: Paul Dodd, Norsk Polarinstitutt.
a) Last inn målinger av vanntemperatur i overflaten fra Gabriel for hvert dykk i en hel uke DENNE videoen.
b) For å oppnå en mer oversiktlig og informativ fremstilling av innhentet datasett, er det vanlig å gruppere tallmaterialet. Følg steg for steg følgende fremgangsmåte for gruppering av oseanografiske data:
- Bestem maksimum og minimum.
Finn minste og største observasjons verdi - Del inn i k-klasser.
Vi deler temperaturområdet inn i k-klasser med like brede klasseintervaller. La klasseintervallene ha en bredde som tilsvarer 2 grader celsius. Klassene må ikke overlappe hverandre, og til sammen må klassene dekke alle verdiene fra maksimum til minimum. - Lag en frekvens – tabell
Tabellen skal inneholde følgende kolonner:- Klasseintervall
- Klassemidtpunkt
- Frekvens
- Relativ frekvens
- Kumalativ frekvens
- Relativ kumulativ frekvens
- \({m_i * f_i} \)
- \({m_i^2 * f_i}\)
c) Bruk følgende formler til å finne gruppert middelverdi og gruppert standardavvik:
Gruppert middelverdi: \( {\bar{x}_g=\frac{1}{n}\displaystyle\sum_{i=1}^{k}m_i*f_i }\)
Gruppert standardavvik: \({ s_g= \sqrt{\frac{1}{n}\displaystyle\sum_{i=1}^{k}(m_i-\bar{x}_g)^2f_i}} \)
d) Lag et relativ frekvens-histogram for dataene du grupperte i forrige oppgave.
e) Last inn nye målinger av vanntemperatur og saltholdighet fra et bestemte dykk (vertikale profil).
Fil 1:
Valg 1: «Vanntemperatur»
Valg 2: «Alle data i perioden»
Valg 3: «06.20.07.2016-09.20.07.2016» (TT.DD.MM.ÅÅÅÅ)
Valg 4: «Alle dyp»
Fil 2:
Valg 1: «Saltholdighet»
Valg 2: «Alle data i perioden»
Valg 3: «06.20.07.2016-09.20.07.2016» (TT.DD.MM.ÅÅÅÅ)
Valg 4: «Alle dyp»
Kopier begge radene av salt og temperatur inn i et Excel ark. For hvert av de to dykkene se på temperatur og saltholdighet som hører sammen og plot disse i ett punktdiagram der temperaturen tilsvarer x-aksen og saltholdigheten tilsvarer y-aksen. Vi kaller et slikt diagram for et T-S plot og det blir mye brukt av havforskere for å studere vannmasser.
f) Gjenta oppgave e) men isteden for å bare laste inn en profil last inn gjennomsnittlige døgnprofiler for 7 dager. Plot alle temperatur og saltholdighet målinger i samme T-S plot der temperaturen tilsvarer x-aksen og saltholdigheten tilsvarer y-aksen.
Fil 1:
Valg 1: «Vanntemperatur»
Valg 2: «Døgnmiddel» (Gjennomsnitt av alle profiler i løpet av et døgn)
Valg 3: «06.20.07.2016-06.27.07.2016» (TT.DD.MM.ÅÅÅÅ)
Valg 4: «Alle dyp»
Fil 2:
Valg 1: «Saltholdighet»
Valg 2: «Døgnmiddel» (Gjennomsnitt av alle profiler i løpet av et døgn)
Valg 3: «06.20.07.2016-06.27.07.2016» (TT.DD.MM.ÅÅÅÅ)
Valg 4: «Alle dyp»
g) Kan du se et mønster i punktdiagrammet du laget i oppgave f) ? Kan du se noe korrelasjon eller gjette en r-verdi?
Illustrasjon av korrelasjonskoeffisienter. Figur: Morven Muilwijk.
Bilde på fremsiden: CTD sett nedenfra som går gjennom et hull i isen. Foto: Norsk Polarinstitutt, Paul Dodd.
Forfatter
Morven Muilwijk