IPCC: FNs Klimapanel

Snødekt fjell i Antarktis. Vil det fortsette å være slik også i fremtiden? Foto: colourbox.com

IPCC, eller FNs klimapanel på norsk, ble opprettet i 1988. På denne tiden var det blitt klart at mennesker hadde begynt å påvirke klimaet på jorda, og at dette var noe det var viktig å skape oppmerksomhet rundt. Det var da stor usikkerhet rundt hvor alvorlige konsekvensene var og kom til å bli, men man skjønte likevel at dette var noe det var viktig å holde oppsyn med. Ser man på de offisielle  uttalelsene angående klimaendringer fra den første og den nyeste rapporten, ser man tydelig hvor mye mer man vet idag, enn man gjorde da man først startet initiativet. Dette gir også et inntrykk av hvor viktig videre forskning på dette feltet er. Under er uttalelsen fra AR5, den femte store IPCC-rapporten. Uttalelsene fra første til fjerde rapport vises i figur 2.

Human influence on the climate system is clear. This is evident from the increasing greenhouse gas concentrations in the atmosphere, positive radiative forcing, observed warming, and understanding of the climate system. – IPCC AR5

Figur 1: Offisielle uttalelser angående klimaendringer fra den første rapporten i 1990 frem til AR4 i 2007 (Christ R. 2008).

  1. Les IPCC sin egen beskrivelse av seg selv her. Hvordan går klimapanelet frem for å lage rapportene, og hvordan er panelet organisert? Gi en forklaring på hvorfor man har de tre ulike arbeidsgruppene WG1, WG2 og WG3, og hvilke tema hver av gruppene jobber med.
  2. Hva er motivasjonen bak å ha et slikt panel? Hvorfor blir dette sett på som nødvendig og hvem er rapportene ment for?
  3. Et viktig kjennetegn med hvordan rapportene til IPCC lages er at medforfatterne ikke gjør egen forskning som brukes i rapportene, alle konklusjonene som trekkes er basert på allerede publiserte og godkjente artikler og forskningsresultater. Gi en forklaring på hvorfor du tror panelet har valgt å arbeide med dette utgangspunktet.

Figur 2: Kommunikasjon er ikke alltid så enkelt.. (Kudelka 2013)

AR5, assessment report 5, er den femte rapporten og ble publisert i 2013 (WG1) og 2014 (WG2 og 3). Denne er rundt 4700 sider lang (IPCC press release, 2016), altså for lang for de fleste å lese. Hver arbeidsgruppe har imidlertid laget et sammendrag (Summary for policymakers, SPM) på ca 30 sider hver, og i tillegg finnes et totalt sammendrag (Synthesis report), også på ca 30 sider. Selv om 90 og 30 sider er mye mindre enn 4700 sider (IPCC press release, 2016), kan også dette være litt mye. Rapportene inneholder imidlertid enorme mengder nyttig og interessant informasjon, og du finner lenker til hver SPM neders i denne oppgaven om du skulle ønske å se på dem. Miljøstatus har imidlertid i samarbeid med Miljødirektoratet, CICERO, Bjerknessenteret og Norsk Polarinstitutt laget et enda kortere sammendrag på norsk. Dette skal vi se nøyere på nå.

  1. Du finner sammendraget her. Her korresponderer ‘Klima i endring’ med WG1s rapport, ‘Redusere risikoen fra klimaendringer’ med WG2s rapport og ‘Hvordan holde oppvarmingen under 2 grader’ med WG3s rapport.
    Informasjon om neste oppgave til læreren
    Du kan nå velge mellom to måter å jobbe med denne rapporten på. 1) passer best dersom dere kun har en del av en skoletime å bruke, mens 2) passer dersom dere har alt fra en full dobbelttime til muligheten til å lage et lengre prosjekt med en fremføring til slutt. For denne oppgaven ville jeg anbefalt at elevene kan jobbe sammen i små grupper på to eller tre. Miljøstatus sin rapport kan også bestilles gratis for bruk i undervisning via lenken på denne siden, men kanskje det er likså greit å lese digitalt og spare et par trær?

    1. Velg sammen med sidemannen den delen av sammendraget dere synes det virker mest spennende å lære mer om, og les denne delen nøye. Skriv hver for dere et kort sammendrag der dere trekker frem det dere synes er det viktigste. Presenter sammendragene for hverandre, og diskuter hva dere er enige og uenige om. Dere trenger ikke være enige til slutt, poenget er at dere argumenterer godt for det dere har valgt å trekke frem.
    2. Les gjennom hele sammendraget til Miljøstatus for å kunne svare på spørsmålene under. I tillegg til disse fem spørsmålene, lag tre egne problemstillinger. Alle svarene skal samles i en sammenhengene oppgave eller presentasjon med innledning og konklusjon.
      1. Hvorfor er nettopp 2 grader valgt som et mål aktivister, politikere, og deltakere på klimakonferanser samler seg rundt?
      2. Hva er forskjellen mellom RCP 2.6 og 8.5?
      3. Hvordan vil samfunnet bli rammet av global oppvarming?
      4. Nevn eksempler på hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene.
      5. Forklar hvilke mål vi må klare for å holde oss innenfor 2 graders oppvarming

Dersom du synes dette er et spennende tema, les gjerne artikkelen Modelleksperimentet: En halv grad til besvær  på Bjerknessenteret sine hjemmesider. Denne gir et innblikk i hvordan forskere i Norge, og spesielt i Bergen som er hvor Bjerknessenteret ligger, er med på det store IPCC-samarbeidet.

Kilder:

Kudelka J. 2013, Figur 2 bilde. Tilgjengelig via: http://www.smithsonianmag.com/science-nature/talking-about-climate-change-how-weve-failed-and-how-we-can-fix-it-180951070/ [21. juli 2017].

IPCC AR5 n.d., bilde. Tilgjengelig via: http://unfccc.int/science/workstreams/cooperation_with_the_ipcc/items/8732.php [21. juli 2017].

IPCC press release 2016, AR5 Synthesis Report available in all UN official languages. Tilgjengelig via: https://www.ipcc.ch/news_and_events/docs/misc/160111_PR_AR5_Synthesis_Report_language_versions_final.pdf [21. juli 2017]. 

Christ R. 2008, Assessment of vulnerability to climate change and human rights. Tilgjengelig via: https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=4&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiptPLgvprVAhWCA5oKHUbVAgoQFghAMAM&url=https%3A%2F%2Fwww.ipcc.ch%2Fpdf%2Fpresentations%2F20th%2520Anniversary%2520BFM%2Fpres-wg-1-ipcc.pdf&usg=AFQjCNFjtzoLqmz3eRy3P_hufCplDlhCQg [21. juli 2017].