17. mai-været

Når det nærmer seg 17. mai blir mange nordmenn litt ekstra opptatt av værmeldingen. I denne oppgaven skal vi se nærmere på 17. mai-været de siste 60 årene.

1.  Last inn datasettet 17mai-været i GeoGebra. Tegn grafen til 17. mai-temperaturen fra 1957 til 2016. Hvilket år var varmest, og hvor varmt var det? Hvilket år var kaldest, og hvor kaldt var det? Ser du noen trender?

2.  Finn middelverdien og medianen til 17. mai-temperaturen for hele tidsperioden. Marker verdiene på grafen din.

3.  Standardavvik er et mål på spredningen rundt middelverdien. Jo høyere verdien til standardavviket er, jo mer spredning har vi i datasettet. Finn standardavviket ved hjelp av formelen gitt under. Marker standardavviket i grafen din (middelverdi \({\pm}\) standardavvik), og kommenter spredningen i datasettet. Hvor mange datapunkter ligger utenfor standardavviket?

\({s = \sqrt{ \frac{1}{n} \displaystyle\sum_{i=1}^{n}(x_i – \bar{x})^2 } }\)

(s er standardavviket, \({\bar{x}}\) er middelverdien, n er antall datapunkt, og \({x_i}\) er datapunkt nr. i = 1, 2, 3 … n).

4.  Lag et frekvenshistogram over 17. mai-temperaturen fra 1957 til 2016. Bruk histogrammet til å svare på følgende spørsmål: Hva er sannsynligheten for at temperaturen er under 6\(^{\circ}\)C (P(T<6))? Hva er sannsynligheten for at temperaturen er over 10\(^{\circ}\)C (P(T>10))? Hva er sannsynligheten for at temperaturen er over 14\(^{\circ}\)C (P(T>14))?

5.  Last inn datasettet mai-været, og gjenta Oppgave 1-3 for middeltemperatur i mai måned fra 1957 til 2016. Sammenlign svarene dine med det du fikk i Oppgave 1-3. Hvorfor tror du det er mindre spredning i dette datasettet sammenlignet med datasettet for 17. mai-været?

6.  Lag et spredningsdiagram i GeoGebra med middeltemperatur i mai måned på x-aksen og 17. mai-temperatur på y-aksen. Bruk lineær regresjon til å beskrive sammenhengen mellom de to variablene.

7.  Bruk analysene dine fra Oppgave 1-6 til å uttale deg om hva vi ‘statistisk sett’ kan forvente oss av 17. mai-været i kommende år. Suppler gjerne svarene dine ved å også analysere nedbørsdataen som er vedlagt i de to datafilene.

---

Kilder:

Observasjonsdata er hentet fra Meterologisk Institutts database (http://eklima.met.no).