Forslag til faginnhold og progresjon i aktiviteter høsten 2019

 

1 Engasjere elevene faglig – 2 timer?

• Presentere problemstilling: Klimaendringer: Blir det mer nedbør eller mer tørke?
  

  Uttørket myr i sørnorge sommeren 2018 (Foto: Dankert)

  • Gruppen velger noen synspunkt dere vil undersøke. Oppdrag: Dere skal sette dere inn i begrunnelser for synspunktene og lage en presentasjon der dere forklarer og vurderer begrunnelser som støtter at global oppvarming gir mer nedbør, eller ikke.
• Engasjere: Klimastreik. media-oppslag med menneskelige konsekvenser av flom og tørke, forskersynspunkt, Trump-leiren
• Leting og deling av argument og begrunnelser: Tenk-Par-Del: Hva kan være årsaken til at det regner mer?
• Lærerledet identifisering av kunnskapsbehov, som passer med faglige mål. Ulike delproblemstillinger:
  • Hva er et argument?
  • Hvordan kan global oppvarming gi mer regn?
  • Hva betyr mm-nedbør? Hvor mye regner det egentlig?
  • Hvordan kan vi forstå grafer med middelverdi og avvik?

2 Hva er et argument? – 1 time?

• Identifisere meninger, fakta og argument i noen korte artikler. Definere argument.

3 Hvordan kan global oppvarming gi mer regn? – 5 timer?

• Kondensering: Hverdagserfaring og eksperimentering
• Fordamping og vannets syklus: Erfaringer, demonstrasjon og forklaring
• Økt fordamping ved høyere temperatur: Praktisk utforskning med datalogging
• Konsoliderende elevøvelse og skriving av forklaring – relatere til egne argument

4 Hvor mye regner det egentlig? Hva betyr mm-nedbør? – 4 timer?

• Praktisk oppgave: Designe, bygge og bruke en nedbørsmåler
• Bearbeide data for tre målinger, lage histogram, diskutere enheter
• Sammenlikne med ekte data på bergensværet.no. Beregne og forstår “årsnedbør”
• Ekstremnedbør: Elevers erfaringer, medieoppslag, nedbørstall, konsekvenser
• Andre konsekvenser: Utforske på Internett og dele funn: Mer ujevn fordeling av nedbør, ekstremnedbør, mer tørke, klimaflyktninger
• Rapport:  “Skriv alt du kan finne ut ved å studere grafen” – relatere til egne argument

5 Hvordan kan vi forstå grafer med middelverdi og avvik? – 4 timer?

• Utforskende oppgave: Studere grafene. Foreslå en metode for å finne et tall som kan fortelle noe om hvor mye mer eller mindre enn normalt det regnet i 2018, sammenlignet med de fem tidligere årene.
• Beregne middelverdi mm og tegne grafer basert på avvik fra middelverdi
• Kritisk tenkning: Hvilke år skal vi velge når vi skal vinne ut hva som er normalt?
• Forstå trendlinjer i grafer: Lære viser og elever tester: Hvordan sjekke trendlinje i 100-års graf med trendlinje? (kritisk lesing)
• Forklaringsoppgave: Forklar et av deres egne argument som handler om endring i nedbør og forklar hvordan en graf som viser nedbør støtter eller svekker argumentet dere ser på.
  • Eller: Lag din egen forklaring av 100-års grafen til en venn som ikke har forstått den. / Fake News: Finn på et område for “normalår” som gjør at dere får ekstra stor økning i nedbør. Foreslå hvordan en kan unngå slik triksing med tallene.

6 Samfunnskonsekvenser og kvalitet på argumenter – 4 timer?

• Kan klimaendringer også gi problemer med tørke?
• Kildevurdering: Hvordan vurdere kilder til fakta og forskning?
• Utforskning av informasjon: Kan klimaendringer også gi problemer med tørke?
• Klimaflykninger: Kan problemer med mer tørke forklare at folk flykter?
• Hva kan vi gjøre med klimaendringene? Hva mener ulike folk vi bør gjøre? Deling og sortering av tiltak: klimaendringer vs klimatilpassning.  Politiske vs egne valg.
• Vurdering av tiltak: Finn to tiltak dere liker og to dere ikke liker og begrunn med argumenter.
• Lag en kort video der dere forklarer og begrunner argumenter som støtter at global oppvarming gir mer nedbør, eller ikke. Velg to argumenter dere synes er viktige. Begrunn valget.

---

Hva er det uenighet om – og som elever kan argumentere om?

• Lite uenighet om menneskeskapte klimaendringer?
• Uenighet om alvorlighetsgrad: Hvor radikale tiltak vil vi ha?
• Uenighet om ansvar og hvem som skal ta tak: Jeg selv, alle, politikere, næringslivet eller land med store utslipp?

---

Forslag til aktiviteter i læringsløpet

 

1 Problemstilling og faglig engasjering av elevene – 2 timer?

• Håndsopprekking i klassen: Ja/nei/vet ikke: Tror du det har regnet mer de siste årene enn det gjorde for noen tiår siden da foreldrene deres var barn?
• Engasjere: Bilde fra klimastreik,  forskersynspunkt, flom på Evanger, flom i Utvik, tørke og matmangel  (Før eller etter tenk-par-del aktiviteten: Media-oppslag med flom og med tørke i øst-afrika), «Halvparten mener klimatrusselen er overdrevet«, fra YouGov:  Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere. «Hva skjer egentlig med klimaet? Hvem har ansvar her? Hva kan vi gjøre? Hvem går dette utover? Mennesker? Dyr i naturen?»
• Tenk-par-del: Hvorfor er mange ungdommer bekymret for klimaendringer? Og hva tenker de som ikke støtter meningene deres?
  • • Få frem elevenes kjennskap til ulike konsekvenser av klimaendringer, synspunkt og argumenter knyttet til klimaendringer. Kan få synspunkt som peker mot faglige argument og følelser og etikk knyttet til mulige konsekvenser. Dele ideer i klassen så alle elever får tilgang til mange argumenter å velge mellom.
• Deling i klassen, og notere synspunkt (argumenter) opp på e-tavlen så alle kan se og velge argumenter etterpå. Klassediskusjon om hvilke argument som er fra naturvitenskap, krever måling, inneholder tall og matematikk mm. Identifiserer en rekke argument som er relevante og gå videre med.
  • Sortere ulike synspunkt i grupper, f.eks.: Mulige årsaker – Mulige konsekvenser – Hva bør vi gjøre – Ansvarlig for å få endring (peker mot ulike aspekt og fag som skal jobbes med)
    • Kan komme tynne innspill fra elevene. Bruke elevinnspill til å få frem at her trenger elevene mer innsikt i synspunkt, begrunnelser, konsekvenser og forskning, som de nå skal få utvikle.
• Video med argumenter fra ulike kilder: «Konsekvenser» fra Kunnskapsfilm (de første minuttene?). (Ta med argument fra de som tenker alt er overdrevet, forskerne bare ute etter penger, og bedre å tilpasse oss til klimaendringene?)
  • • Legg til flere synspunkt under «Mulige årsaker – Mulige konsekvenser – Hva bør vi gjøre – Ansvarlig for å få endring»?
• Lærer: Hvordan kan vi undersøke disse synspunktene, og hvor godt begrunnet de er?
  • • Klassen skal undersøke ved at elevgrupper ser på noen argument hver: Hvilke argument er holdbare? Og hva er forklaringen egentlig?  Ikke bare henvise til forskere som autoriteter, må forstå argumentene, grafene etc. I løpet av prosjektet skal vi forstå bedre de som er enige, uenige, og de som sier vet ikke.
• 1a Oppdrag: Hver elevgruppe velger to eller flere / noen synspunkt de vil undersøke. Skriv inn i google-dokumentet (eller: google-dokument 2) hvilke synspunkt og fakta som gruppen velger. Dere skal senere lage en presentasjon der dere forklarer og begrunner synspunkt som støtter at global oppvarming gir mer nedbør, eller ikke, og hva som bør gjøres. Deres oppdrag er å prøve å få frem begrunnelser slik at synspunkt og argument blir så overbevisende som mulig. Bruk målinger, tall og grafer og fakta som støtter eller får frem synspunktene.
  • På slutten av prosjektet skal vi diskutere begrunnelser vi har funnet og lære om kritisk tenkning ved å se på hvordan vi kan finne sterke og svake sider i begrunnelser og argument vi har laget

---

Typiske synspunkt i klimasaken:

• Klimaendringer er ikke entydig dokumentert
• Det er ikke klart at endringer i klima skyldes menneskers utslipp av klimagasser
  • Ikke menneskeskapt (det er konspirasjon pga økonomi, det er lite ekstra co2)
  • Vi vet ikke om det er menneskeskapt (pga usikkerheter i modeller, kanskje naturlig)
  • Det teller ikke hva vi i Norge gjør når store land ikke gjør så mye, så dyre tiltak er tull
• Det er endringer i klima og disse skyldes særlig menneskers utslipp av klimagasser
  • Klimaendringene blir ikke så store at det krever store tiltak
  • Klimaendring er et mindre problem enn andre problem (Bjørn Lundborg)
  • Vi bør heller drive klimatilpasning
  • Ny teknologi og markedsøkonomi vil gjøre at vi oppfyller Parisavtalen
  • Klimaendringene krever sterkere tiltak og politiske grep
  • Klimaendringene krever at vi alle må bidra gjennom egne forbruksvalg og politiske endringer

---

2 Hva er et argument? – 1 time?

• Kort tenk-par-del aktivitet: Hva tenker du på når du hører ordet ‘argument’. Gruppering av ideer på tavlen.
• 2a Smågrupper: Del ut to artikler med ulikt syn på global oppvarming. (se f.eks. WWF, BT debatt, NTB, CICERO) Oppgave: Identifisere synspunkt (tegn ring rundt) og faktaopplysninger / begrunnelser (sett strek under).
• Deling: Alle grupper bidrar med noen synspunkt og fakta hver.
• Klassediskusjon: Hvilke fakta brukes til å støtte meninger? Felles identifisering av definisjon og eksempler på argument
• Eksplisering av kritisk tenkning: Litt om analyse og vurdering av argument: Når noen vil overbevise andre om sine synspunkt, prøver de å begrunne synspunkt / meningene ved å legge frem fakta. For å finne ut om meningen er godt begrunnet er det lurt å finne ut hvilke fakta de støtter den med, og så sjekke om de faktaene kan stemme.

 

3 Hvordan kan global oppvarming gi mer regn? – 5 timer?

Utforskning av kondensering og vann i gassform

Engasjere: Klimaforskere sier det blir mer problemer med tørke når jorden blir varmere. Men kan varmere klima gi mer regn og nedbør? Vi skal gjøre eksperimenter så vi kan finne ut hvorfor det blir mer regn. (Vise bilde både av flomproblemer og tørke fra første time?)

Erfaringer med fordampning og kondensering

• Klassesamtale: Noen som har sett dugg på bilvinduer? Andre steder?
• 3a Elevene undersøker: Puste på glass: Prøv å få dugg på glasset.
• Kontrastfull simulerende observasjon: Vise frem iskald vann flaske med dugg og glass med romtemperert vann uten dugg

Tenk-Par-Del: Foreslå forklaring på forskjellen mellom flasken og glasset. Hvor kommer det lettest dugg, og når?

Lærer utfordrer på kjennetegn på stedene elevene foreslår (gress om morgenen når det er kaldt, bilvindu om kvelden når det er veldig vått ute, der vi har tatt på vinduet..), og samler ideer: kulde der dråpene kommer, hvor vått det er ute, o.a.).

Tenk-Par-Del: Når det blir dugg / vanndråper på glassruter og gress, og hvor kommer vannet fra?

Deling og oppsummering: Alle ideer opp på e-tavle, delt i grupper med likende ideer. Identifisering av to-tre testbare ideer.

 

 

Eventuell demonstrasjon (alternativ) “Destillasjonsrør” med vann. Koke lenge nok til at glassrør blir så varme at de ikke dugger, og vi får usynslig vann i gassform i røret som så blir til vann i kald ende av røret. (Bilder: PxHere      og     Wikimedia Commons)

 

 

Uttesting av ideer om luftfuktighet og kondensering

Testing som viktig del av kritisk tenkning: For å finne ut av ulike mulige årsaker til dugging må ideene våre testes. For vi kan jo ta feil. Vi kan teste ideen gjennom å gjøre systematiske eksperiment som viser om det kan stemme.

 

3b Utforskende oppgave: Hvordan kan vi teste ideene? Lærer kanskje spørre: Hvordan teste at vann lettest kan være usynlig (i gassform) når det er varmt og kan bli til dråper igjen lettest når det er kaldt? Tenk-par-del inspirert av stikkord på tavle om dogg der det er kaldt, men kanskje selv om vannet ikke er veldig varmt? Klassediskusjon?

Systematisk testing: Vann med ulik temperatur, og ulik temperatur der vann skal dugge. Elevene tar plast/GladPack eller setter et begerglass på fire glass med litt vann i starten av timen. To med varm vann to med kaldt vann. To med is på plast/glass-lokket, to uten.

Deling og rydding: Grupper legger frem sine resultater. Lærer noterer på e-tavle og noterer liknende resultater sammen.

3c Diskusjon om vann i gassform: Vann i bunnen av klasset, så luft, så kom det dugg på undersiden av plasfolien! Kan vanndamp være usynlig?

Demonstrasjon eller bilde av tekoker som damper, og vanndråper på plate holdt over dampen.

 

Regn og vannets syklus

3d Tenk-par-del: Hva kan gi mer vann i luften / fuktigere luft?

• (Hvis effekten av temperatur få luftfuktighet har vært diskutert: Hva kan gjøre luften varmere?)
• (Hvis effekt av aerosoler skal vurderes: Hva kan gi mer partikler i luften?)

Demonstrasjon:  Lage (eller se) demonstrasjon av fordamping og kondensering til ‘regn’, se Experiments for Kids – How to Make Rain

Lærer oppsummerer elevenes ideer og knytter disse til en forklaring av vannets syklus

 

Praktisk utforskning av fordamping

Demonstrasjon av måling: Vann kan fordampe og bli usynlig. Vis at våt pust mot måler gir rask økning i målt absolutt luftfuktighet.

Demonstrasjon i et lukket kar

• Tomt kar med vanlig inneluft: Måler i femten minutter
• Henger inn f.eks. serviett tilsatt en spiseskje vann, måler videre i femten minutter
• Diskusjon av grafen (grupper først?): Hvorfor økte måleverdiene?
  • • Frede og Dankert sin testing (se graf): Målte først på relativ luftfuktighet i tørr kasse som vi la vått papir i etter halvannet minutt. Kanskje er det lettere for elevene å komme inn i dette hvis vi måler  Absolutt luftfuktighet ( i hvert fall til å begynne med). Kanskje best å ikke snakke om forskjellen mellom relativ og absolutt luftfuktighet, og bare jobbe med absolutt luftfuktighet: mengde vann pr liter luft (mer teknisk som gram pr. kubikkmeter eller massen av vanndamp per volumenhet) .

3e Utforskning av hvordan varme påvirker luftfuktigheten

• Forutsigelser og ideer til mulige forklaringer (hypoteser) opp på tavlen.
• Klassediskusjon: Hvordan kan vi måle eller test hva som stemmer?
• Kritisk tenkning: Kort klassediskusjon om hvorfor viktig å teste påstander om naturen med eksperimenter, og hvordan vi kanskje kan teste det med utstyret som ble brukt til demonstrasjonen.
• Testing av påstanden om at varmere luft gir mer vann i luften.
  • • Frede og Dankert sin testing (se grafer): Målte absolutt luftfuktighet, og temperatur for å gjøre diskusjon av sammenheng mellom temperatur og fordampning mulig. Gjorde en måling med boks på bordet, og en gang med boks stående på ovnen. Vi ser at absolutt luftfuktighet stiger fortere når det er høyere temperatur i boksen. (Ser også at temperaturen synker i starten, pga fordampning krever energi som tas fra luften slik at den blir kjøligere?)
• Klassediskusjon av grafer med resultater. Hva er enhetene på aksene? Når øker luftfuktigheten fortest, mest, høyest? (Evt.: Hvordan endrer temperaturen seg? Hvorfor?)

• 3f Evt grubletegning om Hvor det blir av vannet når klær tørker?

• Eksplisere kritisk tenkning: Når noen kommer med påstander om noe i naturen er det alltid lurt å spørre om det er testet i eksperimenter eller mot gode måledata.
  • Det er også lurt å sjekke om de som har greie på slike eksperimenter er enige om at eksperimentet er gjort på en god måte slik at resultatene blir til å stole på. Dette skal vi lære mer om en annen gang.

 

 

Anvende og konsolidere kunnskapen

3g Anvende og prøve ut egen forståelse: Fortell med egne ord hva vi gjorde i eksperimentet med boksen, og hva målingene viste. Alternativ: Fordamping fra planter synlig på plastpose tredd over plante. Alternativt: Hvor kommer vannet på glasset fra?

Det finnes også ferdige grubleoppgaver og forsøk på naturfag.no.

3h Individuell / gruppe-oppsummering: Hva er forklaringen på at det kan tenkes å bli mer regn når det blir varmer klima på jorden? Fortelle egen forklaring med video eller fortellende tekst. Må også inneholde en tegning av hvordan du tenker at vannet kan bli til usynlig damp, og så til regndråper.

3i Egne argumenter: Du har ditt eget dokument med argumenter du ville undersøke. Skriv inn fakta du har lært om hvordan naturen lager regn. Skriv dine fakta under argumentet der de passer.

 

4 Hvor mye regner det egentlig? Hva betyr mm-nedbør? – 4 timer?

 

Praktisk arbeid med regnmåling

• Engasjere: “Hvor mye regner det egentlig?“ Hvor mye regner det på ett døgn når det regner mye? Bilde på e-tavle av f.eks. styrtregn.
• Engasjere: Forskerne sier at de siste hundre årene har mengden nedbør økt
• 4a Praktisk oppgave: Lag en metode for å måle hvor mye det regner på ett døgn
• Eventuelt: Lag en skisse eller målsatt arbeidstegning av nedbørsmåler dere vil bygge
• Bygg nedbørsmåler og start målinger, les av målinger flere timer eller dager på rad
  

  Vise elvene hvordan lage et enkelt stolpediagram med egne nedbørsmålinger – unngå mye tid til opplæring i regneark?

• Avlesing av egen nedbørsmåler, f.eks. hver morgen. Notere alle målinger på et samlet sted (loggføring). Ta bilde av egen nedbørsmåler (så lærer kan se om areal for innsamling av regn er ulik arealet hvor nedbøren samles opp).
  
• Veiledning av elever som f.eks.  trenger å gjør omregninger for å finne mm nedbør (f.eks. har brukt regnmåler som ikke har loddrette vegger).
• 4b Lager argumenterer for at deres egne målinger er korrekte og finn feilkilder og forklar hvordan disse kan ha påvirket måleresultat.
• Deling av resultater: Alle viser sine målinger (tall for nedbør). Lærer: lettere å se endringer når mengde regn vises grafisk med f.eks. søylediagram. (Vise oppslag fra yr.no eller bergensveret.no med søylediagram for forventet regn de neste timene?)
• Verktøy for å lage søylediagram: Først tegne på papir, så lære å bruke regneark?
• Bearbeiding av målinger: Dele og diskutere fremstilling av data: særlig prøve å forstå aksene på grafen da det er avgjørende for lesing av mer komplekse grafer.
• 4c Gå på bergensveret.no. Finn en dag det regnet mye. Deling i klassen. Bestem største verdi i millimeter.
• Praktisk erfaring av regnmengde: Fylle et kar på 1m x 1m med største verdi dere fant. Prøv forsiktig å løfte karet.
• Regneoppgaver: Regn ut hvor mange liter vann det er i karet? Hvor mange liter vann slik nedbør gir på en fotballbane (68m x 105m = 7149 m²), Bergen kommune (445 km²) , Norge (385 203 km²)?

 

5 Hvordan kan vi forstå grafer med middelverdi og avvik? – 4 timer?

Utforskning av grafer – lære å bruke gjennomsnitt og avvik fra middelverdi

• 5a Utforskende oppgave: Studere en graf om gangen. Foreslå en metode for å finne et tall som kan fortelle noe om hvor mye mer eller mindre det regnet det siste året (rødmerket) sammenliknet med de fire årene før
• Regnet det mere det siste året (rødmerket) enn det som var vanlig de siste fire årene før (blå søyler)?
• Deling: Elevene legger frem og argumenterer for sitt forslag til metode eller svar. Elever inviteres til å si en bra ting med foreslått metode eller svar. Lærer tydeliggjør elevenes metoder, lærer presenterer begrepet gjennomsnitt og peker på ideer hos elevene som passer med begrepet gjennomsnitt.
• 5b Tenk-par-del i toergrupper: Se på grafen (fem år med søyler som avvik fra middelverdi): Hvorfor går noen søyler ned og noen opp?
• 

 

 

 

 

• 5c Regneoppgave: Sammenlikn med gjennomsnittet vi fant for de fem siste årene for vår skole. Regn ut hvor mye mer eller mindre enn gjennomsnittet det regnet de ulike årene. Tegn en graf der du lager en vannrett strek som viser gjennomsnittet. Så tegner du søyler som viser hvor mye mer eller mindre enn gjennomsnittet det regnet de fem årene.

• 5d Trening i beregning av gjennomsnitt og tegning av grafer med avvik fra normal eller gjennomsnitt: Grafer for 10, 20, 30 eller 50 år bakover.  Velg selv en graf dere vil undersøke. (Elevene kan bruke vanlig gjennomsnitt eller velge seg en normalperiode.)

 

 

 

Undersøke trendlinjer å valg av tidsperiode for «normalår»

• Forstå trendlinjer: Diskutere 100-års graf med trendlinje: Hvordan kan vi sjekke om trendlinjen stemmer? Lærer vise snitt for 10 år og sammenlikne med trendlinjeverdi. Elevene så prøve for andre selvvalgte toårs perioder? (jf. kritisk lesing av grafer). Alternativt: Studere grafer hos Meteorologisk institutt som viser nedbør i Norge siste 150 år.  (Vi bør da prøve å få en versjon av grafen der det er lettere å se stolpehøyden.) Tegne inn perioden 1961-1990 (standard normalperiode / klimanormal) og be elevene vurdere gjennomsittet for de årene. Sammen på tavlen regne ut ett eksempel på snitt for en tilfeldig periode på fem år, og se om det passer med trendlinjen.
• 5e Regneoppgave med kritisk tenkning: Velg en årsperiode på f.eks. 5 eller 10 år. Regne ut gjennomsnittlig regn for årsperioden, og skriv perioden og taller på tavlen (ferdig tabell for utfylling)
• Lærerledet samtale: Tegn inn elevenes tall på grafen (på e-tavle). Passer tallene vi fant med trendlinjen? Burde de passe?
• Kritisk tenkning: Hvilke år skal vi velge når vi skal vinne ut hva som er normalt? Hvordan kan valg av denne perioden påvirke hva vi påstår at er normalt? (Nedbørsdata som motargument finnes hos “klimarealistene.no”)
• Eksplisering av kritisk tenkning: Når vi lager grafer kan vi selv bestemme hva vi velger som start på y-aksen, og hva vi velger som normalår. Meteorologer og klimaforskere har bestemt en fast periode for normal år så alle skal bruke det samme så vi kan sammenlikne. Vi må alltid sjekke eller spørre: Begynner y-aksen på null? Har de laget et spesielt tall for normalår for at eget argument skal se bedre ut?

 

Endring i nedbør: Tilfeldig endring i vær eller endring i klima?

• Engasjere: Vise graf med nedbør i juli i Bergen siste 20 årene. Endring som viser bedre somre? Våtere somre? Eller?
  
• 5e Problemformulering: Hvordan kan vi vite om endring i nedbør fra år til å er tilfeldig, eller om det er klimaendringer?
• Oppgave: Alle grupper sjekker en eller to grafer/søylediagram hver som viser årsnedbør siste 10, 20 eller 30 år og fra ulike steder i verden: Port Elisabeth (i Sør Afrika),  Senegal (i Vest-Afrika), Gauoa i Burkina Faso (i indre del av Vest-Afrika) og Sao Paolo (på østkysten av Sør-Amerika). Velg selv hvilke grafer dere vil undersøke. Øker eller minker nedbøren i løpet av tidsperioden? Begrunn meningen deres ved å bruke tall fra søylediagrammene.

• Deling: Fylle inn synspunkt, økning, minking, ingen endring, med piler i felles tabell? Se variasjon for hvert sted etter valg av kort eller lang periode. Se variasjon fra sted til sted.
• 5f Diskusjon av noen eksempelgrafer: På hvert sted varierer nedbør litt tilfeldig fra år til år, fordi været er litt tilfeldig. Men ofte mer regn i Bergen enn i Oslo, og mer i India enn i Vest-Afrika, pga ulikt klima. Grafene viser gjennomsnittlig regn pr. måned de siste 30 årene.

• Tenk-par-del: Undersøk og sammenlikn grafene. Hva tenker deres gruppe er forskjellen mellom vær og klima?
• Felles diskusjon: Været vil oftest passe med klima på et sted. Været kan variere mye, men klima pleier ikke endre seg, men kan endre seg over tid.

 

 

Kritisk lesing av grafer og argumenter om klimaendringer

• 5g Oppgave: Studer de fire grafene. Kan noen av grafene brukes til å begrunne at klima har endret seg på det stedet?
  • Fire «avviksgrafer» uten trendlinjer fra to steder, som dekker f.eks. 20 og 50 år. (Flere eksempler kommer.)
• Deling og diskusjon av grafer: Konklusjon: Siden vær og årsnedbør kan variere tilfeldig, må vi se på endringer i nedbør over minst 50 år for å kunne si noe sikkert om klima og nedbørsmengde har endret seg.
• Eksplisering av kritisk tenkning: Lurt å sjekke om de som har meninger om klimaendringer har forstått hvordan vær kan endre seg tilfeldig, og at vi må se på data over mange mange år for å kunne se endringer i klima. Lurt å sjekke om de som snakker om klimaendringer har forstått forskjellen mellom være og klima.
• Grafer som viser samme måledata, men med to ulike valg av normalår:
• 

 

6 Samfunnskonsekvenser og kvalitet på argumenter – 4 timer?

 

Kan klimaendringer også gi problemer med tørke?

Klassediskusjon med tenk-par-del: Hva blir konsekvensene av klimaendringer? I Norge? Andre steder i verden? Hva har dere hørt? Hva tror dere? Blir det mere regn alle steder?

• Liste med forslag til konsekvenser inn i dokument på e-tavlen (gjerne ta med noen konsekvenser for planter og dyreliv). Lærer: Vi skal sammen se på hvilke problemer tørke kan for mennesker.

6a Engasjere: Medieoppslag om tørke i Øst-Afrika, f.eks. Vannkrise i Midtøsten vil skape nye flyktningestrømmer eller  tørke i Øst-Afrika, og ett om ‘klimaflyktninger’ fra området, f.eks Fra tørke til gigantflom. Kan dette stemme? Vi har jo sett at det blir mer nedbør (i Norge?)!

6b Oppgave om konsekvenser av mer tørke: Finn fakta om konsekvenser av tørke: Skriv tørke og Øst-Afrika eller Midtøsten i søkefeltet. Skriv fakta dere finner og adressen til kilden, og prøv å finne ut hvem som kommer med informasjonen. Kanskje kan en skriveramme støtte elevene til et godt resultat. Bruk skriveramme  med to kolonner: (Gruppe nr.) – Faktainformasjon – Kilde

• Lag et forslag: Konsekvenser for de som opplever mer tørke. Hvordan tror vi det vil gå med de som bor dere det er mer tørke? Hvem sitt ansvar er der? Hva kan gjøres?

6c Oppgave: Klimaendringer og tørke: Gruppen skal sjekke: hva mener forskere, og andre, om klimaendringer som gir mer tørke? Skriv inn argument i (felles!?) skriveramme på google.doc så dere kan vise til klassen etterpå. Bruk skriveramme med tabell med kolonner: (Gruppe nr.) – mer tørke ja/nei – enig – hvor – kilde.

 

Hvordan vurdere kilder til informasjon om fakta og forskning?

6d Deling og kildevurdering: Studerer tabellen sammen. Hvilke kilder stoler vi mest på. Lager egen liste med kilder, og sorterer etter ulike typer kilde: Publisert forskning, forskeres personlige synspunkt, politikere, institusjoner, næringsliv, engasjerte personer, osv.

• Oppgave: Finn sammen på enkle måter å markere tillit til kilder. Bruk disse til å markere tillit i tabellen (hver elev? Gruppe? Felles i klassen?)

Konklusjon: Studerer tabellen sammen. Konklusjon 1: Enighet om mere tørke. Konklusjon to: Forskere sier klimaendring.

Eksplisering av kritisk tenkning: Hvordan vurderer vi kilder? Oppsummering

Eksplisering av kritisk tenkning: Hva gjør vi når ulike kilder har ulike fakta eller meninger? Sammenlikne. Lettest når vi skriver ned det vi finner i en liten tabell.

 

Ujevn fordeling av regn og tørke – og klimaflykninger

6e Oppgave om tørkeområder: Studere kartet. Finn ut hva områdene heter, der det blir mer tørke. Finn ut om det bor mennesker der som lever av jordbruk, eller som erfarer problemer med å få nok drikkevann.

Klassediskusjon eller tenk-par-del: Hvordan kan global oppvarming samtidig gi mer tørke? Vise bilder fra den tørre sommeren i 2018 som viser f.eks. tørr jord? Hvis det ikke samtidig blir mer regn, så vil høyere temperatur gi mer fordamping og dermed tørrere jord.

6f Utforskning av informasjon: Søk på ordet «klimaflyktninger» og et land som dere mener vil få mere tørke. Finn argumenter for og mot at endringer til tørrere klima er en av grunnene til at noen har flyktet.

6g Egen vurdering av argumenter: Hva mener du (eller gruppen): kan tørrere klima være litt av forklaringen på at mange mennesker flykter fra landene sine? Velg selv land eller landområde du vil se på. Lag argumenter som støtter din vurdering. Husk at argumenter kan støttes både av fakta om flyktninger, og økonomi, fakta fra naturvitenskap. Bruk gjerne tall i noen av argumentene, og ta gjerne med motargumenter og din vurdering av disse.

 

Hva kan vi gjøre med klimaendringene? Hvem sitt ansvar er det?

6h Utforskning av informasjon: Hva mener ulike folk vi bør gjøre? Hvem er det som har ansvaret for å gjøre det?

Vurdering av tiltak: Finn to tiltak dere liker og to dere ikke liker. Forklare tiltakene, og legg frem argumenter for at dere mener tiltaket er godt eller eventuelt dårlig.

Deling og sortering av tiltak: Hindre klimaendringer vs forebygge lokalt. Politiske vs egne valg.

6i Lag en video eller en tekst der du forteller og begrunner hvem du mener bør ta ansvar og gjøre noe problemene, og hva de bør gjøre.

 

 

---