Det siste bruddet i flaket, som medførte at det ble fullstendig frigjort fra isbremmen Larsen C:
Bruddet i isbremmen Larsen C er nå fullstendig, slik at vi har et isfjell som ikke er i kontakt med isbremmen. Selve bruddet er den grå stripen til høyre på bildet. Isfjellet har fått navnet A-68. Foto: ESA – CC BY-SA 3.0 IGO
NASA sitt satellittbilde av hele Larsen C isbremmen, og isfjellet som har løsnet:
Isbremmen Larsen C, og det nylig kalvede isfjellet A-68. Foto: NASA
En del av den store isbremmen Larsen C løsnet, eller kalvet som det heter på fagspråket, den 12. juli 2017 og dannet et stort isfjell. Isfjellet er på størrelse med Akershus fylke og har fått navnet A-68. Videoen under beskriver hva som har skjedd, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få:
- Hva vil det egentlig si at en bre kalver?
Åpne for å se fasit
Video av en bre på Grønland som kalvet et område på størrelse med Manhattan:
- Prøv å finne informasjon om størrelsen og høyden til det løsnede flaket fra Larsen C, A-68. Regn ut volumet av isfjellet.
- Hva vil skje med havnivået når dette isfjellet smelter?
Trykk her etter at du har diskutert med sidemannen, og kommet til et svar
Ingenting. Siden isen flyter på havet vil ikke havet stige noe. Det er kun når is som ikke er i kontakt med havet smelter at havnivået kan stige. Dette vil si at når en isbre flyter ut i havet, så vil havstigningen skje med en gang den kommer i kontakt med havet. Dette medfører at om sjøis i Arktis smelter vil havnivået forbli uendret. Om derimot isbreene på Antarktis eller Grønland siger ut i havet (enten som smeltevann eller som isberg) så vil man få en havnivåstigning. Dette forsøket beskriver hvorfor det er slik.
- Er denne kalvingen en helt vanlig hendelse, er det et tegn på klimaendringer, eller vet vi egentlig ikke?
- Det er ikke slik at isbreene på Antarktis er på vei til å smelte vekk. Men i denne oppgaven skal vi gjøre et tankeeksperiment der vi undersøker hvor mye havet ville steget om all isen på fastlandet av Antarktis hadde smeltet. Om all isen skulle smeltet vil nok havnivået stige mer enn du tror!
Fjell langs kysten av Antarktis. Foto: colourbox.com
- Hvor stort volum har fastlandsisen i Antarktis?
HintSjekk ut denne siden.
- Hvor mye utgjør dette i flytende vann? Den gjennomsnittlige tettheten til isbreen er ca. 900 kg/m\( ^3 \) og tettheten til vann er 1000 kg/m\( ^3 \).
HintMassen vil være den samme enten isen er smeltet eller ikke. \( m=\rho V \), der m er massen, \( \rho \) er tettheten og V er volumet. Bruk at massen er bevart før og etter smeltingen til å finne volumet av vannet (\( m_{\text{is}} = m_{\text{smeltet is}} \)).
- Hvor mye vil havet stige om alt dette smelter? Anta at havet bare stiger rett opp og ikke brer seg utover nye landområder.
- Drøft estimatet fra oppgave c, og reflekter rundt eventuelle feilkilder.
- Hvor stort volum har fastlandsisen i Antarktis?
- Sjøisen i Antarktis har generelt sett vokst de siste årene, i motsetning til sjøisen i Arktis. Den totale mengden sjøis i Arktis og Antarktis til sammen har likevel gått ned (se figur under). I 2017 nådde den Antarktiske sjøisen dog et historisk bunnivå (se f.eks. denne oppgaven).
Målinger og trender av sjøisutbredelse i Arktis og Antarktis. Den viser avvik i sjøisutbredelse fra normalen i millioner km². Foto: Joshua Stevens/NASA Earth Observatory
- Klarer du å selv finne ut av grunner til at sjøisutbredelsen i Antarktis generelt sett øker? Hva tror du er årsaken til de forskjellige trendene i Arktis og Antarktis?
- Se på denne artikkelen fra Store Norske Leksikon. Hva er forskjellen på naturlige variasjoner og klimaendringer?
- Prøv å identifiser i figuren over hva som ser ut til å være naturlige variasjoner i sjøisutbredelsen, og hva som ser ut til å være klimaendringer?
Videre lesing:
Dersom du er interessert i å lese mer om hva ismelting og kalving fra isbreer har og si for havstigning, kan du for eksempel lese denne artikkelen.
Dersom du er interessert i å lese mer om hva ismelting og kalving fra isbreer har og si for havstigning, kan du for eksempel lese denne artikkelen.
Forskjellige fag og kompetansemål som oppgaven eller deler av oppgaven kan passe under:
Naturfag:
- drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder
- undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg
- forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
- gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak
Geofag 1:
- forklare klimatiske grunntrekk og værforhold ved å bruke teoriene om strålingsbalanse, vannets kretsløp og strømninger i atmosfæren
- planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene
- gjøre rede for årsaker til klimatiske forhold i et valgt område
Geofag 2:
- beskrive hovedtrekk ved klimautviklingen fra siste istid til i dag og drøfte teorier om naturlige og menneskeskapte klimaendringer
- presentere informasjon om klimaendringer i polare områder og gjøre rede for ulike syn på årsaker til klimaendringer og virkninger av dem
Matematikk 1P:
- gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er
- tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar
Matematikk 1T:
- vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte
- omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar
Forfatter
Andreas Frøyland