Hva er et godt kosthold? – til læreren

Denne lærersiden er knyttet til Hva er et godt kosthold? Målet er at elevene skal begrunne sin egen mening.

Delproblemstillinger:

Disse skal strukturere løpet. Resultater fra en del fører til nye spørsmål som bearbeides i følgende deler.

• Hvor mye mat trenger vi?
• Hvilke typer mat er sunne?
• Hvilken miljøpåvirkning har maten vår?
• Hvordan ser et kosthold ut som er sunt og miljøvennlig?
• Bør vi bruke økonomiske virkemidler for å styre politisk hva vi spiser?

Progresjon i aktiviteter og faginnhold:

Her er det forslag til aktiviteter og struktur som kan brukes til å lage konkret undervisning. Forslagene er knyttet opp mot en eller flere av delproblemstillingene, og aktivitetene bygger videre på hverandre, kompetansemessig. Vi har prøvd å belyse målene med aktiviteten, og lærerens ideelle rolle for å nå disse målene. I tillegg til det rent faglige aspektet i naturfag og matematikk er andre fokuspunkter utforskende arbeidsmåter, argumentasjon, og kritisk tenkning. Alle disse aspektene sammenfaller med ny læreplan.

Trigger

• Trigger: To kontrastfylte mediaoppslag om kjøttforbruk og CO2.

Lærer viser avisartikkel som sier at å kutte i kjøtt er det enkleste miljøtiltaket (https://www.bt.no/btmeninger/leder/i/RxM9Qx/spis-mindre-kjoett). Kontrastere med at få nordmenn vil gjøre det (https://forskning.no/partner-mat-miljo/vi-spiser-ikke-mindre-kjott-for-miljoets-skyld/1248310).

Tenk-par-del: Spørre elevene hva de tenker om det å spise mindre kjøtt, eventuelt også om de mener de kan redusere kjøttforbruket. Lærer noterer synspunkter.

Hvorfor spiser de fleste av oss kjøtt? Komme inn på at vi trenger protein og at det finnes i kjøtt.

Lærer oppsummerer at det finnes minst to perspektiver på å spise kjøtt: 1. kroppens behov for protein og 2. miljøkostnader (CO2) ved produksjonen. Formulere spørsmål:

• Kan vi erstatte noe kjøtt med annen mat?
• Hvordan ser et kosthold ut som belaster miljøet minst? Kan dette kostholdet dekke alle andre behov?

Mål for triggerfasen:

En trigger skal ha relevans til problemstillingene, engasjere elevene, være tilpasset til kunnskapsnivå, belyse kontraster, og kunne inspirere til tanker omkring tema som kommer igjen i delproblemstillingene senere i læringsløpet. I triggerfasen er det gode muligheter for utforskende dialog, både i grupper og i helklasse. Dette kan inspirere og hjelpe å plassere temaet i kontekst av ting elevene allerede kan. I tillegg kan det være en god mulighet til å trene på argumentasjon og kritisk tenkning.

Lærerens rolle:

Fremme elevers tenking. Forholde seg undrende og utforskende på linje med elevene for å vise at elevenes tenkning er like verdifull som andres tenkning. Ikke være ute etter et fasitsvar, men heller fremme selvstendig tenkning og argumentering for forskjellige syn og verdier.

Flere alternativer til artikler med forskjellige synspunkt:

• Bør alle bli vegetarianere?
• Kyllinger trenger dagslys
• Rødt kjøtt og melk er sunt
• Avokado fjernes fra danske butikker
• Slik reiser laksen; Norge – Kina – Norge

---

Introduksjon til begrepene argumentasjon og kritisk tenkning. Argumentasjon og kritisk tenkning fokuseres på og løftes frem gjennom hele prosjektet, og kan derfor med fordel introduseres i starten.

Hva er et argument?

Tid: Opp til 1 time.

Kort tenk-par-del aktivitet: Hva tenker du på når du hører ordet ‘argument’? Gruppering av ideer på tavlen. Og kort diskusjon eller utgreiing om ideene. 

Smågrupper: Del ut to artikler med ulikt syn på Mat og kosthold. 

Oppgave: Identifisere påstand (tegn ring rundt) og faktaopplysninger / begrunnelser (sett strek under).

Deling: Alle grupper bidrar med noen synspunkt og fakta hver.

Klassediskusjon: Hvilke fakta brukes til å støtte påstander/meninger? Felles identifisering av definisjon og eksempler på argument.

Eksplisering av kritisk tenkning: Litt om analyse og vurdering av argument: Når noen vil overbevise andre om sine synspunkt, prøver de å begrunne synspunkt / meningene med å legge frem fakta. For å finne ut om meningen er godt begrunnet er det lurt å finne ut hvilke fakta de støtter den med, og så sjekke om de faktaene kan stemme.

NB! Store studier har funnet at det viktigste enkeltgrepet for å forbedre elevers kritiske tenkning er å eksplisere kritisk tenkning i undervisningen.

 

Hva er kritisk tenkning? Hvordan er en kritisk tenker?

Tid: Opp til 1 time.

Kort tenk-par-del aktivitet: Hva tenker du på når du hører begrepet ‘kritisk tenkning’? Gruppering av ideer på tavlen. Og kort diskusjon eller utgreiing om ideene. 

Smågrupper: Del ut støttestruktur for kritisk tenkning del 1 (evnt vis første side på tavlen)

Side 1 av denne powerpointen.
Tilgjengelig her også: Kritisk tenkning, klasseromsposter.

Oppgave: Tenk to minutter individuelt på mulige eksempler der man tar i bruk ferdigheter i kritisk tenkning. Tenk også på eksempler på egenskaper og holdninger som en kritisk tenker burde ha.

Diskuter videre i grupper.

Deling og klasseromsdiskusjon: Gruppene bidrar med eksempler på bruk av ferdighetene, og med eksempler på egenskaper/disposisjoner. Skrives opp på tavlen, og diskuteres.

Eksplisering av kritisk tenkning: Del 2 (side 2) av støttestruktur for kritisk tenkning presenteres, forklares, og diskuteres. Denne kan med fordel henges opp i klasserommet, og bli utdelt til elevene til støtte gjennom hele prosjektet.

NB! Store studier har funnet at det viktigste enkeltgrepet for å forbedre elevers kritiske tenkning er å eksplisere kritisk tenkning i undervisningen.

 

Hvor mye mat trenger vi?

Begreper som innføres eller trengs:

• Energi (kcal)
  • forbrenning
  • matinntak

Forberedende Aktivitet:

Tid: Opp til en time.

Tenk-par-del: Hvorfor spiser vi? Hva skjer med maten i kroppen? Elever bruker «whiteark». Ved deling spør læreren om hva elevene mener med ulike begreper de bruker (sulten, mett, energi, næring, protein, vitaminer, mineraler).

Formål og lærers rolle:
Lede felles utforsking og aktualisere kunnskap rundt at mat er energi, og rundt relaterte prosesser i kroppen som omhandler energi og byggematerialer (f. eks. fordøyelse og proteinsyntese). Være utforskende, og ønske alle forslag og tanker velkommen. Ikke søke et fasitsvar, men heller lede diskusjonen i ønsket retning, og til slutt aktualisere ønsket utfall og bruke dette til å lede naturlig inn i neste aktivitet.

 

Utforskende Aktivitet: Hva bruker kroppen energien til?

Tid: 1 time, mulig å gjøre kortere.

Demonstrasjon: Vise en vannkoker med 1 liter vann i.  Bruke dataloggingsutstyr til å måle temperaturen (teipe temperatursensor på en spiseskje slik at sensoren befinner seg ca. 2 cm over bunnen; vise grafen på tavlen).  Slå på kokeren, og varme opp vannet til 37 grader (sørge for at vannet blandes). Avhengig av effekten til vannkokeren tar det 40-60 sekunder å varme opp (slå av når temperaturen når 32 grader og slå på i korte perioder for å nå 37 grader). Slå av kokeren og fortsett å røre, mens man observerer temperaturen. Når temperaturen faller tydelig under 37 grader, slå på kokeren igjen (veldig kort, et sekund gjør at temperaturen kan stige med opp til 1 grad) for å se at temperaturen igjen stiger. Gjenta prosedyren 2-3 ganger for å vise at man stadig må tilføre energi for å holde temperaturen noenlunde på samme verdi.

Tenk-par-del: Hva kan demonstrasjonen med vannkokeren ha å gjøre med kroppens energibehov? Snakke om hvordan elevene tolker det som skjer med temperaturen i vannet. Så lede over til en sammenlikning med en menneskekropp (består av: 70 % vann, har en temperatur på 37 grader, omgivelsene er vanligvis kaldere. Hva skjer da? Kjøler ned). Ta også opp hvordan eksemplet med vannkokeren er forskjellig fra en kropp.

Forsøk å eksplisere og løfte frem god kritisk tenkning. Bruk gjerne den støttende plakaten fra introduksjonen til kritisk tenkning.

Utforskende oppgave: Hvilket ernergibehov har planter og dyr?

Klassen samler først eksempler på planter og dyr som lever i forskjellige omgivelser og som regulerer kroppstemperaturen på ulike måter (fisk, frosk, flue, slange, fugl, hund/katt). Elevgrupper deler opp eksemplene slik at de kan dekke forskjellige situasjoner. Gruppene samler informasjon om levevis (Hva spiser de? Hva gjør de når det blir vinter?). Som produkt skriver gruppene en argumenterende tekst eller lager en plakat hvor de sammenlikner energibehov til to levende vesener (plante-dyr, dyr-dyr). De bør ha med de viktigste forskjellene som gjør at de har ulike behov.

Formål:
Elevene forstår at det å opprettholde kroppstemperaturen i en kaldere omgivelse utgjør grunnbehovet for energi hos et menneske. De forstår også at dyr trenger energi til å holde seg varme, mens planter produserer veldig lite varme. Dette kan hinte til en av grunnene til at plantebasert kosthold generelt har mindre CO2-avtrykk enn animalsk kost.

Forslag til eksplisering av kritisk tenkning: 
Her blir det gjort en slags antagelse av at kroppen kan sammenlignes med en vannkoker. Hva innebærer dette? Hvordan kan denne antagelsen være nyttig? Og hvordan kan den være mangelfull?

 

Utforskende Aktivitet: Hvordan får kroppen varme fra mat?

Tid: 1 time, mulig å gjøre kortere.

Demonstrasjon:
Lærer viser en peanøtt som brennes under et begerglass med noe vann i. Her kan man igjen måle temperatur med dataloggingsutstyr. Temperaturstigningen viser at peanøtter inneholder noe som ved forbrenning gir varme. Kan det samme skje i kroppen (uten at det blir like varmt)?

Felles refleksjon for å aktivere forkunnskaper: Hva er det egentlig vi puster inn som kroppen bruker? Hva puster vi ut? Hva har skjedd?

Demonstrasjon:
Videre kan lærer forbrenne en annen peanøtt, mens det holdes en plastpose (2-4 liter) over den brennende peanøtten. Læreren måler først O2 og CO2 i luften (datalogger). Etterpå måles O2 og CO2 inne i posen ved å slippe probene inn i plastposen og lukke igjen. Konsentrasjonen til O2 går ned, mens CO2 går opp. Nå kan noen elever puste inn i en plastpose og man måler igjen O2 og CO2 i utåndingsluften. Også her måler man det samme som i forbrenningsluften.

Denne målingen kan man gjøre med ulike elever for å se om det blir tydelige forskjeller. I litteraturen finner man kun en verdi hver for gasskonsentrasjonene i utåndingsluft (17 % for O2 og 4 % for CO2), og mulige forskjeller er muligens ikke stor nok til å være av betydning. Målingen utføres ved å legge de to probene inn i en pose og la en elev suge ut all luften først. Så puster eleven dypt inn og puster ut ca. halvparten av luften (den delen som ikke kom inn i lungene). Resten av luften pustes så inn i posen. Posen må lukkes, mens man venter til verdiene stabiliserer seg (ca. 2 minutter).

Formål: Initiere en tanke hos elevene at mennesker får energi ved å «forbrenne» næringsstoffer.

 

Aktivitet: Hvordan beregne energibehov (ved hjelp av tabeller og grafer) (Matematisk modelleringsoppgave)

Tid: 1-2 timer.

Elevene skal få tenke på og diskutere hva som muligens påvirker energibehovet til et menneske, og forsøke å komme på metoder for å kan estimere energibehov. Deretter skal de få støttende materiale i form av en tabell og graf over forskjellige ungdommers energibehov. Ut fra dette får de i oppgave å beregne kaloribehovet til flere eksempelpersoner. Oppgaven åpner også for å kunne innføre lineære funksjoner dersom læreren ønsker det.

1. Tenk-par-del: Hva tenker dere at påvirker hvor mye energi et menneske trenger?
   Ca 2 min individuell tenkning, 5-8 min diskusjon i par, og så felles deling. (Størrelse (vekt, høyde), aktivitetsnivå, kjønn, alder, og evnt andre mer sjeldne variabler.)
   • Her får elevene løftet frem egne tanker og ideer slik at de har noe å koble sammen med informasjon de får senere.
2. Tenk-par-del: Hvordan kan man finne ut hvor mye energi et menneske trenger?
   5-10 minutter. (F. eks. kan man måle energiinntak over tid mens kroppsvekt holder seg lik, energi inn vs energi ut. Man kan også måle CO2 i utåndingsluft, eller måle hvor mye varme kroppen produserer i et lukket kammer.)
   • Elevene inviteres til å tenke kreativt og vitenskapelig. Det kan være en fordel om lærer under felles deling løfter frem metoder som elever ikke kom på.
3. Smågrupper: Hva viser grafen og tabellen? Hva har påvirkning på energibehov? Kan man se noen sammenhenger i punktene i grafen? Hvor mye energi tror elevene at Kato og Margareth behøver?
   Elevene får utdelt ark med tabell, graf, og oppgave. I grupper forsøker de å finne ut hva grafen og tabellen viser og om de kan finne noen sammenhenger. Her kan man ha felles deling underveis slik at elevene får innspill og ideer.
   • Felles deling og diskusjon på slutten. Om det blir tid kan det også med fordel skrives en kort argumenterende tekst med svar på oppgavene (1-2 avsnitt).
     
     Dersom lærer ønsker:
4. Lærer kan vise at det  er mulig å generalisere trendlinjer til en formel (f eks typ: Energibehov = kroppsvekt (kg) x konstant (a) ).

Mål med aktiviteten:
Anvende matematikk, naturfag, og kritisk og kreativ tenkning i en kompleks setting. Innføring av, og dybdeforståelse for, tabeller, grafer, og lineære funksjoner. Eleven får innsikt i hva som påvirker hvor mye energi forskjellige mennesker behøver, og hvor store typiske forskjeller er.

Eksplisering av kritisk tenkning: Elevene bes om å argumentere for valgene, metodene, og resultatene sine. De bes også om å lete etter alternative løsninger. De må gjøre antagelser i metodene sine for å beregne energibehov.

Lærerens rolle:
Fremme elevers tenkning. Fungere som faglig støtte. Introdusere nødvendige begreper etter at elever har fått utforsket. Planlegging: Hvordan gjør jeg dette som lærer? (konkret)

 

Hvilke typer mat er sunne?

Begreper som kan innføres eller trengs:

• Makronæringsstoffer
  • Fett
  • Protein
  • Karbohydrat
• Mikronæringstoffer
  • Vitaminer
  • Mineraler

 

Aktivitet: Sortering av matvarer

TId: 1-2 timer.

1. Ha tilgjengelig en rekke forskjellige matvarer (gjerne 30-50), enten ekte eller bilder/plast. En fordel med både lignende og forskjellige matvarer. (Sett inn lenke til materiale i form av lapper med bilder.)
2. Elevene arbeider i grupper med å arrangere matvarene i 3-5 hauger. Matvarer de synes har noe til felles kan de legge i samme haug. Elevene skal også kunne forklare bakgrunnen for de forskjellige kategoriene, og eventuelt navngi kategoriene.
3. Delingsrunde med felles diskusjon, argumentering, og kritisk tenkning.
4. Tilbake til gruppene en kort stund for eventuelt å revidere sin inndeling.
   Dersom lærer ønsker:
5. Konsoliderende argumenterende tekst (1-2 avsnitt) med beskrivelse av valgt inndeling og argumenter for valgene.

Mål med aktiviteten:
Anvende matematikk, naturfag, og kritisk og kreativ tenkning i en kompleks setting. Lede frem til naturlig introduksjon av begreper (fett, protein, karbohydrat).

Eksplisering av kritisk tenkning:
Elever må lete etter sammenhenger og ta reflekterte og fornuftige avgjørelser. De må sammenligne og lete etter likheter og forskjeller passelig komplekse data, og vurdere flere alternative inndelinger. De må stadig revidere tenkningen sin. De må utvise ryddighet i møte et komplekst og rotete datasett. Og de må være åpne for andres meninger og innspill. (Vis til støtten fra innledningen om kritisk tenkning.)

Lærerens rolle:
Fremme elevers tenkning. Fungere som faglig støtte. Introdusere nødvendige begreper etter at elever har fått utforsket. Planlegging: Hvordan gjør jeg disse tingene som lærer? (konkret)

Hvordan aktiviteten legger opp til påfølgende aktiviteter:

• Ulike matvarer kan ha flere ting til felles. Spesielt relevant kan det være å komme innpå typiske matvarer som inneholder mye av en av de tre makronæringsstoffene: karbohydrat, fett, eller protein. Det er også mulig å innføre begrepene mikronæringsstoffer, vitaminer, og mineraler.
• Læreren må oppsummere og identifisere inndelinger som kan brukes videre: makronæringsstoffer, opprinnelsesland, miljøkostnader.

 

Aktivitet: Undersøke norsk kosthold

Tid: 1-2 timer.

Elevene skal undersøke hvordan norsk kosthold har forandret seg de siste 50-60 årene og hvor vidt kostholdet samsvarer med anbefalingene.

Smågrupper: Grafen viser endring i forbruk av kjøtt og friske poteter i Norge fra 1950-tallet til 2018. Finn en metode for å sjekke hvilke konsekvenser disse endringene har. Regn ut hvor mye energi og hvor mye av næringsstoffene protein, fett og karbohydrat et menneske på 1950-tallet fikk av disse to matvarene og sammenlikn med et menneske i dag (bruk kostholdsplanleggeren). Hva kan være fordeler og ulemper ved disse endringene? Bruk kostholdsrådene for å støtte deres antagelser (https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene). Dele resultatene i helklasse.

Smågrupper: Hvilke andre endringer i kostholdet kan ha balansert endringene i kjøtt- og potetforbruk? Bruk tabeller 2.44 (s. 56) og/eller 2.45 (s. 57) fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold (legge inn som bilde eller fil hvis mulig) og se på andre matvarer. Velg minst to nye matvarer og undersøk hvordan endringer i forbruk av disse påvirker inntak av næringsstoffer og energi. Vurder om nåværende kosthold er sunnere eller ei ved å bruke deres beregninger og sammenlikne disse med kostholdsråd. Resultatene deles i helklasse. Skriv en argumenterende tekst om deres konklusjon og ta også hensyn til resultater fra andre grupper.

Mål med aktiviteten:
Utforske kosthold og kunne vurdere og sammenligne forskjellige kosthold opp mot anbefalinger.

Lærerens rolle:
Fremme elevers tenkning. Fungere som faglig støtte. Introdusere nødvendige begreper etter at elever har fått utforsket.

Eksplisering av kritisk tenkning:
Bruk gjerne den støttende oversikten.
Elevene må f. eks. tolke grafen. «Hva menes med friske poteter? Hvilke andre former for poteter bruker vi?» «Hva menes med kjøtt? All slags kjøtt?» De må vurdere hvor dataene kommer fra. De må tenke på alternativer, som f. eks. «Spiser vi mindre poteter, eller kan bruken av andre potetprodukter ha gått opp?» De må lete etter antagelser som blir gjort, trekke midlertidige konklusjoner basert på tilgjengelig informasjon, være nysgjerrige og utforskende, og overvåke sin egen tenkning.

 

Aktivitet: Hva skjer med næringsstoffene i kroppen?

Demonstrasjon: Lage et fingeravtrykk på en skjerm, Hva er dette?

Tenk-par-del: Hvor finnes det protein, karbohydrat og fett i kroppen? (hår, negler, hud, muskler (kjøtt?), i leveren)

Tenk-par-del: Hva bruker kroppen protein, karbohydrat, og fett til? (Alle til energi, protein til muskler og bindevev, fett og protein til cellemembraner, osv)

Om lærer ønsker kan det også jobbes med mikronæringsstoffer på samme måte.

Tid: kan gjøres på under en time.

---

Fordypningsmuligheter innen egenskapene til makronæringsstoffene: (Opp til 3 timer)

Praktisk aktivitet: Praktisk utprøvning av egenskapene til protein, fett, og karbohydrat.

Designe som stasjonsarbeid? Grupper utfører 3 forsøk (får oppskrift) og beskriver observasjoner og resultater. Disse presenteres i plenum. Diskusjon om hva forsøkene forteller om makronæringsstoffene (forekomst, funksjon).

• FETT:
  • Kjenne at det er glatt og fettete/oljete
  • Smelte fra fast form til væske? Og fryse tilbake til fast form? (olivenolje i kjøleskapet: deler blir faste; smør på hånden blir flytende)
  • Putte det i vann og se at det skiller seg, fettet flyter oppå vannet (la to prøver stå i et døgn: 1. kun vann, 2. vann med olje på (markere hvor høyt vannet sto med tusj)
    • Hva kan disse to egenskapene bety for kroppen? (mulig inngang til cellevegger, beskyttelse mot uttørking, smøring etc)
  • Ekstrahere fett (kjøttdeig, havregryn, mandelmel) med aceton; kvantifisere andeler (lik masse matvare, lik volum aceton)
  • Brenne? (peke mot at fett har mer energi enn de andre to makronæringsstoffene)
• PROTEIN:
  • Varme eggehvite (irreversibel prosess); evtl. veie før og etter, bruke lokk for å vise at det mister vann
  • tilsette 2 mL eddik til 100 mL melk (40-50 grader), proteinet klumper seg sammen og kan tas ut (gjøre det samme med eggehvite for å kunne sammenlikne)
  • blande 100 g hvetemel med 60 g vann, elte 5-10 min, legge i vann (30 min), kna forsiktig slik at stivelsen kommer ut, erstatte vann 3-5 ganger til vannet ikke lenger blir hvit; blir ca. 50 g gluten (inneholder ca. 80 % vann); stivelsen kan separeres fra vannet
  • tørke en tynn skive kjøtt; da merker man at det også inneholder fett; ekstrahere fett med aceton (lære at kjøtt ikke består av kun protein; kan også tenkes omvendt: ekstrahere fettet med aceton, da tar man samtidig vekk en god del vann, tørke resten)
    • prøve å kvantifisere proteinmengden (kan være noe utfordrende: tar noe tid, deler av vannet forblir i denaturert protein
• KARBOHYDRAT:
  • Påvise stivelse? (jod?) Kan senere brukes for å undersøke hvilke matvarer som inneholder stivelse.
  • varme opp sukkerbit eller stivelse i reagensrør (vannrett): fargeendring, vanndråper, resten er kull (video: UiO matkjemi)

 

Utforskende aktivitet: Hva skjer hvis vi mangler noe (mikronæringsstoffer)?

TId: Opp til 1 time. Kort aktivitet for å belyse at også mikronæringsstoffer er viktig dersom dette er ønskelig, og det er tid til det.

Elevene finner informasjon om konsekvenser av mangel på ulike næringsstoffer. Eleven får beskrivelse av tre caser: struma, beri beri, skjørbuk. (Kan understreke at dette ikke er problemer i dag om en er bekymret for å traumatisere elevene.)

Spørsmål:

• Hvordan kan vi vite at dette ikke skyldes for lite energi eller skjevheter i makronæringsstoffer (protein, karbohydrater, fett)?
• Kan dere tenke dere hva kostholdet i disse tilfellene kan ha manglet?
• Kan dere se noen typer mat det ble spist lite eller ingenting av i de ulike tilfellene?

 

Hvilken klimapåvirkning har maten vår?

• Begreper som kan innføres:
  • Klima
  • Miljø
  • Klimaavtrykk

 

Aktivitet: Beste måten å se klimapåvirkning til ulike matvarer? (Arbeid med grafer og tabeller)

1-2 timer

Tabell med CO2-ekvivalenter: https://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/klimagassutslipp-fra-matvarer.html

1. Tenk-Par-Del om utlevert tabell. Sammenlign de to metodene (CO2/kg og CO2/kcal).
   • Hva viser tabellen?
   • Hvilke fordeler og ulemper har de forskjellige fremstillingene?
   • (For viderekomne: Hvordan beregne hvor mye CO2-utslipp som er forbundet med et bestemt kosthold. Man trenger da en oversikt over matvarer og kcal/100g, evnt. en app eller nettside som www.cronometer.com)

Mål med aktiviteten:
Elevene får innblikk i matvarers miljøpåvirkning og ulike fremstillinger av dette. Elevene evaluerer egnes og andres tanker om mat og miljøpåvirkning. Ved å sammenligne forskjellige fremstillinger oppstår kritisk tenkning naturlig.

Lærerens rolle (ideelt):
Fremme elevers tenking. Støtte. Forholde seg undrende og utforskende på linje med elevene for å vise at elevenes tenkning er like verdifull som andres tenkning. Ikke være ute etter et fasitsvar, men heller fremme selvstendig tenkning og argumentering for forskjellige syn og verdier. Planlegging: Hvordan gjør jeg dette som lærer? (konkret)

 

Aktivitet: Beregne klimaavtrykk av kosthold og hvordan det kan minskes

Tid: 1-2 timer.

(Elevene får en graf som viser energifordeling av makronæringsstoffene i norsk kosthold. Fjerne?) Samtidig får de en tabell som viser matvarene som utgjør de største leveransene til næringsstoffene (angi g per dag, noe mer?).

1. Tenk-par-del: Foreslå 3-4 matvarer som kan reduseres eller fjernes fra typisk norsk kosthold eller eget kosthold som fører til et tydelig lavere CO2-utslipp.
2. Regn ut hvordan energiinnhold og innhold av næringsstoffer endrer seg. Finn mer klimavennlige matvarer som kan erstatte det dere fjernet. Den totale endringen bør ligge under 10 %.
3. Regn også ut hvor mye CO2-utslippene er lavere med de foreslåtte endringene.
4. Lag et produkt (lærer kan velge, f. eks. plakat, eller kort argumenterende tekst/blogg, etc.) hvor dere presenterer resultatene og tenkningen deres. Foreslå en generell strategi for å erstatte matvarer for å oppnå best klimaeffekt samtidig som at maten ikke får lavere helseeffekt. Bruk deres utregninger som eksempler som støtter strategien.
   • Eksempel på strategi: Bytte ut kjøtt med én eller flere av følgende: belgfrukter (bønner, linser), nøtter, fisk, egg, melkeprodukter. Dette for å erstatte proteinet fra kjøtt.

 

Hvordan ser et kosthold ut som er sunt og klimavennlig?

Utforskende oppgave: Identifisere og bestemme kriterier som bør møtes for et optimalt kosthold

Tid: 2-3 timer.

1. Tenk-par-del: Identifiser/lag 3-5 kriterier som bør ha høy score i et optimalt kosthold. Eksempler: næringsinnhold (fordelingen av protein og fett, innhold av vitaminer, etc), påvirkning på klima og/eller miljø, økonomi, kultur, personlig preferanse, smak, etikk, osv.) Delingen gir tilbakemelding før videre utvikling av kriteriene.
2. Smågrupper: Elevene får utdelt rammen (lastes ned under). De jobber videre med å bestemme kriteriene. Her må de bruke det de har lært til nå, eventuelt i tillegg til internett. Man trenger å samle informasjon som inngår i vurderingen av de ulike kriteriene. Man må bruke denne informasjonen til å lage vurderingskriterier innad i hvert kriterium.
   • Man kan med fordel benytte delinger underveis i denne prosessen. Da får gruppene luftet egne ideer, i tillegg til å få nye ideer og tilbakemeldinger som kan brukes videre. Kan man bruke «white-ark» (som white-board som klistres på veggen) og arbeide stående?
   • I dette steget (steg 2) får elevene utdelt eller vist den støttende rammen til å lage kriteriene (last ned fra lenken under).
3. Når kriteriene er klare: Minst 3 forskjellige eksempelkosthold fra elever, lærer, kjendiser, eller andre skal vurderes. For eksempel et kosthold med mye sukker, et med mye fett, et med mye kjøtt, et med ingen kjøtt, en god blanding, etc, med oversikt over alt som inntas i løpet av en typisk dag. Disse kostholdene kan være valgt ut i felleskap av hele klassen, eller av lærer. Man kan også bruke de eksempelkostholdene som er vedlagt i lenken under.
4. I grupper: Evaluer disse kostholdene med hensyn til kriteriene. Gi en karakter (0-5) for hvert kriterium i hvert kosthold. Det viktige er at man kan argumentere for valgene til gruppen, forberede seg på mulige motargumenter, og kunne tenke kritisk over andres og egne vurderinger.
5. Deling av gruppenes rangeringer. Her er det mulig å finne ut hva klassens gjennomsnittlige rangering er. Dette kan gjøres på flere måter.
6. Jobb med diskusjons- og refleksjonsoppgavene på vedlagt oppgaveark. (Første diskusjonsspørsmål: Hvorfor skårer noen samme kriterier forskjellig for samme kosthold?)
7. Deling og oppsummering av refleksjonsoppgavene, med felles diskusjon, argumentering, og kritisk tenking.
8. Her er det mulig å skrive en individuell tekst basert på argumentene brukt i vurderingsrammen, og på refleksjonsoppgavene.

Mål med aktiviteten:
Elevene bruker alt de har lært om emnet til nå, i en kontekst der argumentasjon og kritisk tenkning både er viktig og naturlig (selv om det bør ekspliseres og oppfordres til). I tillegg må de tenke kreativt, og bruke kunnskapen sin i en ny kontekst. Elevene skal også få erfare at deres bidrag er nyttige og at forskjellige meninger og argumenter for forskjellige sider kan bedre alles forståelse og produkter.

Lærerens rolle (ideelt):
Fremme elevers tenking. Forholde seg undrende og utforskende på linje med elevene for å vise at elevenes tenkning er like verdifull som andres tenkning. Ikke være ute etter et fasitsvar, men heller fremme selvstendig tenkning og argumentering for forskjellige syn og verdier. Planlegging: Hvordan gjør jeg dette som lærer? (konkret)

Nedlastbart materiale: (Gjenstår å legge inn dokument med eksempelkosthold)
Ramme: Kriterier for et godt kosthold
Oppgaver: Diskusjon og refleksjon

 

Praktisk oppgave: Utvikle sunne og klimavennlige matretter ved å bruke kriteriene; lage rettene og ta hensyn til økonomiske muligheter og tilgjengelighet av råvarer. Kunne argumentere for valgene

Om det er ønskelig at elevene skal lage et måltid på skolekjøkkenet passer dette veldig bra etter den forrige aktiviteten (kriterier for et optimalt kosthold). Matretten kan da lages og presenteres på bakgrunn av refleksjon og god argumentering.

 

Bør vi bruke økonomiske virkemidler for å styre politisk hva vi spiser?

Aktivitet: Hva kan gjøres? (Bruke det man har lært i den større samfunnsaktuelle konteksten)

Individet:

• Tenk-Par-Del: Hva kan individet gjøre? For helse? For klima?

Staten:

• Tenk-Par-del: Hvordan kan staten påvirke hva folk spiser? Gjøre noen ting billigere, dyrere, forbudt, eller annet?
  • Skriv ned det dere diskuterer
• Tenk-Par-Del: Det finnes allerede flere statlige tiltak. Påvirker disse i riktig retning? [Sett inn materiale/link til noe om subsidier til kjøtt og landbruk? Sukkeravgift, alkoholavgift?]
  • Skriv ned det dere diskuterer

Individ, staten, eller begge:

• Tenk-Par-Del: Hvem har ansvaret for at man har et bra kosthold? På hvilken måte har enkeltmennesket et ansvar, og på hvilken måte har staten et ansvar? Hvem mener du har størst ansvar? Og hvem har størst påvirkningskraft? Er ansvaret og påvirkningskraften forskjellig om man fokuserer på helse eller klima?
  • Skriv ned det dere diskuterer

Konsoliderende oppgave:

Oppgave: Gruppene lager forslag til regler og avgifter som skal gi mer bærekraft og mer helse, og/eller hvilke grep individet kan ta. Man kan altså velge å fokusere mest på hva staten kan gjøre, hva individet kan gjøre, eller begge deler.

• • Formuler argumenter for og imot statlig styring av kosthold (bruk konkrete eksempler for subsidier eller avgifter og begrensninger).
  • Ta i bruk det dere har lært om helseperspektiver og klimaperspektiver.
  • Legg frem forslagene og argumentene deres på en ryddig måte, i form av en rapport. Rapporten kan være skriftlig, video, eller annet (lærer velger hva det åpnes for).

Mål med aktiviteten:
Konsolidering av hele læringsløpet. Komme tilbake til den samfunnsaktuelle kontroversen. Elevene bruker alt de har lært om emnet til nå, i en kontekst der argumentasjon og kritisk tenkning både er viktig og naturlig (selv om det bør ekspliseres og oppfordres til). I tillegg må de tenke kreativt, og bruke kunnskapen sin i en ny kontekst. Elevene skal også få erfare at deres bidrag er nyttige og at forskjellige meninger og argumenter for forskjellige sider kan bedre alles forståelse og produkter.

Lærerens rolle (ideelt):
Fremme elevers tenking. Forholde seg undrende og utforskende på linje med elevene for å vise at elevenes tenkning er like verdifull som andres tenkning. Ikke være ute etter et fasitsvar, men heller fremme selvstendig tenkning og argumentering for forskjellige syn og verdier.