TIL LÆRERE: Læringsløpet er under utarbeiding. Ikke bruk det enda.
(Vi sender ut en fellesmail når læringsløpene er ferdig utarbeidet)
Problemstilling: Hvorfor sover folk mindre enn anbefalt, og hva kan det føre til?
I dette læringsløp blir det foreslått to hovedelementer:
Læring av fagstoff
Forarbeid, trigger, undervisning, foredrag av søvnforskerUtforsking
Elevene former ut, gjennomfører og diskuterer en egen undersøkelse. De publiserer resultatene sine, og er sammen om en konklusjonStruktur og forslag til delproblemstillinger:
Del 1, Oppstart,begreper og fagstoff
Del 1: Trigger, og læring av begreper og fagstoff. Grunnmuren.
Faktafokusert undervisning som forberedelse til foredrag fra søvnforsker. Viktig med berøring med relevante begreper og fagstoff for å få noe ut av besøket til forskeren. I tillegg forbereder dette elevene på å bruke kunnskap i mer komplekse kompetanser (f. eks., kritisk tenkning og argumentasjon), som er fokus i del 2. Til slutt i denne delen besøker elevene en søvnforsker, og hører et foredrag som er forberedt ut fra deres spørsmål.
Deltema / Kunnskapsgrunnlag
T0: Kritisk tenkning og argumentasjon
T1.1: Hva søvn består av, og kjennetegne på de ulike stadiene.
- (Lett, dyp, REM).
T1.2: Hva døgnrytme er, hvilke forskjeller som finnes, og hva som er årsaken til forskjellene.
- (En innebygd klokke i hjernen og i mesteparten av kroppens celler. Kommet fra evolusjon, og styrt av genene. Ca. 24 timer og 15 minutter syklus om man er i et helt mørkt rom. Viktigste påvirkning utenfra er lys, men også når vi spiser og er i aktivitet.)
T1.3: Faktorer som påvirker søvnmengde og søvnkvalitet.
- (Lys, blått lys, mat, aktivitet, stress, etc.)
T1.4: Søvn påvirker fysisk og mental helse.
T1.5: Søvn påvirker læring.
Del 2: Utforskende arbeid
Utforskende arbeid med fokus på å lære fagstoff, kritisk tenkning, og argumentasjon i autentisk og kompleks kontekst.
Delproblemstillinger:
P2: Elevene gjør egne undersøkelser eller eksperimenter. Velger (minst) en av problemstillingene under P2.
P2.1: Hvordan påvirker søvn helsen? (Fysisk og mental)
P2.2: Hvordan påvirker søvn læring? (Fag, sosialt, emosjoner, etc)
P2.3: Hvordan påvirkes søvnkvalitet og søvnmengde av andre faktorer?
P3: Hvordan påvirker søvn skolesamfunnet? (Syke lærere og elever, krever vikar, humør på lærere og elever, osv)
P4: Hva kan du gjøre for å sove mer og bedre? Hva kan samfunnet gjøre? (Legge til rette vaner, og hjemmet, med lys etc. Legge til rette for fleksible arbeidstider, mindre blått lys)
Arbeidet med delproblemstillingene leder frem til å kunne svare på hovedproblemstilling: Sover vi nok, og hva skjer hvis vi ikke får nok søvn? I avslutningen kan vi også ha med råd til å legge til rette for bedre søvnhygiene, slik P4 legger opp til.
Detaljert gjennomgang av læringsløpet
Elevene kan begynne å føre søvndagbok før ARGUMENT.
Her ligger en tilrettelagt utgave av søvndagboken
Del 1: Trigger, og læring av begreper og fagstoff |
Faktafokusert undervisning som forberedelse til foredrag fra søvnforsker. Viktig med berøring med relevante begreper og fagstoff for å få noe ut av utflukten. I tillegg forbereder dette elevene på å bruke kunnskap i mer komplekse kompetanser (f. eks., kritisk tenkning og argumentasjon) som er fokus i del 2.
Filmen ’72 timer uten søvn’, med stopp og diskusjoner underveis. Det kan også være en start å la elevene samtale ut fra dialogen øverst på elevsiden, før arbeidet med filmen. Tenk litt selv, snakk to og to og ta en runde i klassen med idéer. Utforskende samtale i klasse og eventuelt grupper om filmen. Nrk-skole-programmet ‘72 timer uten søvn’:(28:51) https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=søvn&mediaId=21359 Ting som kan være interessante å diskutere, og som lærer kan ta opp i klassen:
|
T0: Kritisk tenkning og argumentasjon |
Til dette arbeidet er det laget en plakat. Den kommer til skolene i stort format. Filen ligger her. |
| Bruk av kritisk tenkning-plakaten: Læring av prinsippene som trengs, fra KT-plakaten |
Artikkel med relevans for temaet, som vi bruker i veiledningen under: ‘Ungdom trenger mer søvn, men sover mindre’ Hvordan kan vi hjelpe elevene til å lese en tekst med mange fagbegreper og tall/målinger på en kritisk måte?Vi skal bruke teksten Ungdom trenger mer søvn, men sover mindre som eksempel. Denne teksten krever mange stopp underveis og refleksjon sammen for at elevene skal kunne bruke plakaten om kritisk tenking aktivt i arbeidet. Det er spesielt de to første punktene tolking og analyse som trenger at elevene virkelig forstår innholdet. Et forslag er at denne teksten leses tre ganger:
Eksempler fra et avsnitt – her må man velge ut hva som gules med tanke på elevgruppen. Spørsmål som kan stilles til elevene er skrevet i kommentarer. Hele teksten bør jobbes med på denne måten.
Andre artikler fra forskning.no: Vi lærer bedre etter en god natts søvn Slik blir kroppen påvirket av lite søvn Forskningbasert artikkel fra Aftenposten, om langtdisstudie av søvn hos barn og unge i Trondheim: Søvnlengde påvirker barns psykiske helse Artikkel om søvn og døgnrytme fra framtida.no: Éin av tre studentar lid av søvnproblem
|
| Oppgaver for å trene på kritisk tenkning og vitenskapelig tenkning |
|
T1.1: Hva søvn består av, og kjennetegn på de ulike stadiene. |
|
| Aktiviteter og læringsmål: |
3 korte filmer om søvn, på sovno.no
|
| Aktuelle kompetansemål, gir bakgrunn for undervisning i flere fag, med data og artikler som er tatt inn i læringsløpet | Kompetansemål/ tverrfaglige tema fra matematikk, kropp og helse og naturfag (LK20):
Matematikk 9. trinn:kompetansemål:
Kjerneelementet Kropp og helseElevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kjerneelementet ‘Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter’Elevene skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og ved å lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglige tema i naturfagI naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv. Kompetansemål naturfag etter 10. trinnMål for opplæringen er at eleven skal kunne
vurderingstekst – utdrag:Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei utforskar og analyserer reelle datasett, og når dei gjer og argumenterer for funn. Vidare viser og utviklar dei kompetanse i matematikk når dei resonnerer over og argumenterer for framgangsmåtar og løysingar. tverrfaglige tema – utdrag:Folkehelse og livsmeistringI matematikk handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å gi elevane kompetanse i problemløysing, i statistikk og i personleg økonomi. Gjennom faget skal elevane få utvikle forståing for teknologi, statistikk og matematiske representasjonar og modellar som kan hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval. Demokrati og medborgarskapI matematikk handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å gi elevane kompetanse i å utforske og analysere funn frå reelle datasett og talmateriale frå natur, samfunn, arbeidsliv og kvardagsliv. Vidare handlar det om at elevane lærer å vurdere kor gyldige slike funn er. Slik kompetanse er viktig å for å kunne formulere eigne argument og delta i samfunnsdebatten. Faget skal gjere elevane bevisste på føresetnader og premissar for matematiske modellar som ligg til grunn for avgjerder i deira eige liv og i samfunnet. Data fra: – Så lenge sov ungdommene som svarte på undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen er 17 år
-Dette fant forskerne ut om sammenhengen mellom leggetid og karakterer
-Slik var forskjellen mellom gutter og jenter, på leggetid og karakterer
Spørsmål som kan være greie å starte med, for å undersøke resultatene og analysere dem: -Hvor lenge sov ungdommene som svarte? -Hvordan var fordelingen mellom ukedager og helger? -Når var det vanlig å stå opp i ukedagene? -Og når sto ungdommene opp i helger og ferier? Vår egen søvnundersøkelse
|
| Aktuelle læringsstrategier for deltema T1.1-T1.5: |
|
| Kan bruke skriverammen til å trene på argumentasjon og å lære om søvn. | |
T1.2: Hva døgnrytme er, hvilke forskjeller som finnes, og hva som er årsaken til forskjellene.
Stoff som kan brukes: https://www.nrk.no/livsstil/ute-av-dognrytme_-1.11173350 https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/dognrytmen-var https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8gnrytme Forskjeller i gener mellom B-mennesker og A-mennesker:
(A-menneskene ruler, spissformulert artikkel)
T1.3: Faktorer som påvirker søvnmengde og søvnkvalitet. Artikler som kan brukes som utgangspunkt: https://helsenorge.no/sykdom/sovnproblemer/gode-rad-for-bedre-sovn
T1.4: Søvn påvirker fysisk og mental helse. Relevante artikler: Mangel på søvn øker risikoen for angst og depresjon Slik blir kroppen påvirket av lite søvn
T1.5: Søvn påvirker læring. |
|
| Aktuelle faglige læringsmål: | |
| Naturfag: |
|
| Matematikk | Elevene på alle skolene gjennomfører søvnundersøkelsen. Når undersøkelsen er gjennomført i klassen, sammenligner elevene sine resultater – på spørsmål de mener er viktige – med
A – den originale undersøkelsen B – resultatene fra skolene i fjor C – resultatene fra skolene i år, så langt de er kommet inn D – egen klasse sammenlignet med A-B-C |
| Konkret eksempel på aktivitet: Gule-lapper-aktivitet |
Når elevene har lært seg begrepene: |
Beskrivelse av aktivitet for å repetere begreper:
|
|
| Søvnforedrag med forsker | Det er lagt opp til at trinnet drar til UiB, og er med på et foredrag av en søvnforsker fra Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. om søvn. Forskerne vil ta utgangspunkt i spørsmålene elevene sender inn. Det er institutt for biologisk og medisinsk psykologi som samarbeider med oss om foredragene. |
| Tid for foredraget | Vi må gjøre avtale med forskerne så tidlig som mulig. Det er mulig å ha foredraget på Haukeland universitetssjukehus, om tiden passer med ledige rom. |
| Elevenes spørsmål | Hver skole kan sende et utvalg spørsmål til forskerne i god tid. Send til naturfag@skolelab.uib.no, så formidler vi. |
Del 2: Utforskende arbeid
Problemstilling: Hvorfor sover folk mindre enn anbefalt, og hva kan det føre til?
Utforskende arbeid med fokus på å lære fagstoff, kritisk tenkning, og argumentasjon i autentisk og kompleks kontekst.
Delproblemstillinger:
P2: Elevene gjør egne undersøkelser eller eksperimenter. Velger en av problemstillingene under P2.
P2.1: Hvordan påvirker søvn helsen? (Fysisk og mental)
P2.2: Hvordan påvirker søvn læring? (Fag, sosialt, emosjoner, etc)
P2.3: Hvordan påvirkes søvnkvalitet og søvnmengde av andre faktorer?
Mer komplekse problemstillinger som alle kan jobbe med etter at de har undersøkt en av de problemstillingene under P2:
P3: Hvordan påvirker søvn skolesamfunnet? (Syke lærere og elever, krever vikar, humør på lærere og elever, osv)
P4: Hva kan du gjøre for å sove mer og bedre? Hva kan samfunnet gjøre? (Legge til rette vaner, og hjemmet, med lys etc. Legge til rette for fleksible arbeidstider, mindre blått lys)
Forslag til hvordan arbeidet med P2 kan legges opp (grov skisse):
Første økt
Ideer til problemstilling og egen utforsking. Elevene bobler ideer i små grupper. Gruppene deler ideer, og vi får dem opp på tavlen til en felles diskusjon
Andre økt
Gruppen konkretiserer ideen sin, og lager utkast til en undersøkelse. Diskuterer med lærer, ser på realismen og timebudsjettet
Tredje økt
Gruppene utfører utforskingen, og arbeider med å synliggjøre resultatene. Gjentar eventuelt undersøkelsen
Fjerde økt
Deling av resultater, gruppene mellom og i klassen.
P3: Hvordan påvirker søvn skolesamfunnet?
Tenk-par-del. Lærer styrer utforskende samtale.
Tankeeksperimenter man kan gjøre for å få bedre diskusjoner:
– Hvordan ville skolehverdagen vært om alle lærerne sov mer? Hva med mindre? Sover de nok nå?
– Hvordan ville humøret, konsentrasjonen, og fysisk helse være? Ville det blitt mer vikartimer?
– Hvordan ville skolehverdagen din vært om du sov mer enn du gjør? Mindre? Ikke i det hele tatt?
Videre aktiviteter som kan legges opp til der elever får presentert argumenter, og vurdert andres argumenter:
– Debatt
– Argumenterende tekster
– Samtale i grupper eller helklasse
– Etc
P4: Hva kan du gjøre for å sove mer og bedre? Hva kan samfunnet gjøre? Hvordan kan vi få dette til?
Tenk-par-del. Lærer styrer utforskende samtale.
Her må man vite litt om hvilke faktorer som kan påvirke søvn. Elever som har jobbet med problemstillingen P2.3 burde være spesielt skikket til å starte en samtale om dette. Eventuelt kan man repetere det man lærte om dette fra søvnforskeren.
Tenk på, og svar på:
Hvordan kan du få til å gjøre endringene som må til? Tror du at det er verdt det? Hvorfor, eller hvorfor ikke?
Vil det være nyttig å diskutere dette med foreldre?
Konsolidering av læringsløpet.
Nå bør elevene ha nok kunnskap til å kunne ha en noenlunde velbegrunnet mening om hovedproblemstillingen:
Hvorfor sover folk mindre enn anbefalt, og hva kan det føre til?
De kan også ha meninger om de aktuelle delspørsmålene som inngår i å svare på hovedspørsmålet.
Aktiviteter og produkter som kan legges opp til der elever får presentert argumenter, og vurdert hverandres argumenter:
– Debatt
– Argumenterende tekster
– Samtale i grupper eller helklasse
– Nettside (f. eks. sites.google.com. I Googledisk velger eleven ‘ny’, og så ‘mer’. Da er google sites et valg. Her er det gjort på 5 minutter å lage sin egen nettside)
Skriving
Skriverammmene gir forslag til oppbygging av en tekst, bygget på et argument om temaet ‘søvn’. Den stegvise strukturen i dette verktøyet kan også brukes som e støttestruktur for gruppenes arbeid med å diskutere seg frem til egne argumenter. Eleven får en progresjon som leder dem fra idé til en mer solid argumentasjon, med påstand, fakta, begrunnelser og kilder. Modellen inneholder eksempler på argument av ulik type – basert på egne data, på forskning, og på synsing.
Sammen med ressursene om kritisk tenkning i realfagene kan skriverammene bidra til at elevene kvalitetssikrer både undersøkelsene sine, muntlig aktivitet, delingssitusajoner og skriving i programmet. Både gjennomførte og planlagte egen undersøkelser kan sjekkes opp mot de to dokumentene. For eksempel: flere klasser har gjort forsøk med å sove lite, mye eller til andre tider enn vanlig. Hvordan skal vi nå bruke observasjonene? Er noen av dem belagt med tall, utsagn eller annet? Hvilken form kan vi presentere observasjonene i? Hva kan vi lese ut av observasjonene, hvis vi ser kritisk på dem? Sier ‘alle’ at de klarte skoledagen like godt, selv om de bare sov i tre timer den natten? Forteller det videre at tre timer søvn er greit nok av og til, eller kom det en reaksjon dagen etter igjen? Er det noe som kan tallfestes eller belegges med andre fakta her?
Bidragsytere
Frede Thorsheim
Vegard Havre Paulsen